Små klasser gir høy lønn

En fersk, svensk undersøkelse har klare konklusjoner: Når klassene på barneskolen blir mindre, får de samme elevene bedre lønn som voksne.

Totalt 30.000 elever født mellom 1967 og 1982 er blitt undersøkt. De som gikk i klasse med 20 elever hadde 3,4 prosent bedre lønn enn de som gikk i klasser med 25 elever.

Elevene i de mindre klassene fikk også 10 prosent bedre karakterer.

– Hvis vi ser på lønnsøkningen som et mål for økt produksjon i samfunnet, vil det helt klart oppveie kostnadene ved å lage mindre klasser, sier Björn Öckert til bladet Utdanning.

Han en av forskerne bak rapporten som er utarbeidet ved det svenske statlige forskningsinstituttet IFAU.

Langsiktig. Utdanningsforbundet har lenge kjempet for at klassene ikke skal bli for store. Helt siden den lovbestemte grensen for hvor mange elever det maksimalt kunne være i hver klasse ble fjernet i 2003, har forbundet jobbet for en minstenorm for antall lærere i forhold til elevtall.

Så tidlig som i 2005 skrev dagens koalisjonsregjering i Soria Moria-erklæringen at «ingen kontaktlærer skal ha ansvar for mer enn 15 elever».

Haldis Holst i Utdanningsforbundet venter fortsatt på at grensen skal bli innført, og setter pris på drahjelpen fra undersøkelsen.

– Den som venter på noe godt venter ikke forgjeves, men dette har tatt lenger tid enn vi skulle ønske. Vi håper denne rapporten kan være med å peke ut en retning for ministeren, sier Holst, nestleder i forbundet, til Vårt Land.

– Det som gjør denne undersøkelsen så interessant er at den ser på langsiktige resultater. De fleste rapporter vi har ser på det kortsiktige, sier hun.

Andre rapporter. De argumentene holder ikke for Helge Eide, direktør for interessepolitikk i Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS). Han mener undersøkelsen er interessant, men peker på at man ikke kan kaste all annen forskning over bord på grunn av denne.

– Vi forholder oss til summen av internasjonal forskning. Når man sammenligner med 100 andre studier tror jeg denne studien finner plass i det totale bildet.

Eide er kritisk til at lærertettheten er den eneste forklaringen på god lønn.

– Det som betyr noe er undervisningsopplegg og hvordan læreren er.

– Dette er en studie med et langsiktig perspektiv. Er det ikke interessant at elevene tjener bedre med mindre klasser?

– Intuitivt tenker jeg at på lang sikt er det sammenhengen mellom tilbud og etterspørsel som forklarer lønnen for arbeidere. Min umiddelbare tanke er at man må se andre faktorer inn i sammenhengen, men jeg kan på ingen måte avvise dette, sier han.

Bedre kunnskap. En av forskerne bak studien, Björn Öckert, har en annen forklaring på lønnsforskjellene.

– De som går i mindre klasser, lærer mer, har mer kunnskap, bedre selvtillit og utholdenhet. Det er ferdigheter som verdsettes på arbeidsmarkedet, har han sagt til Bergens Tidende.

Den forklaringen får støtte fra Anders Folkestad, leder i Unio.

– At flere lærere gir bedre undervisning er jo ganske opplagt. Sannsynligvis gir gode læringsresultater bedre valgmuligheter i utdanningen. Kunnskap er bra nesten uansett, og denne rapporten peker vel på at det også er positivt på det personlige planet med jobb, karriere og lønn, slår Folkestad fast.