Færre dør på veiene

Antall trafikkomkomne for fjoråret er det laveste siden 1953, ifølge Trygg Trafikk.

Den markante nedgangen i antall dødsulykker på veiene i 2011 skyldes flere forhold. Ett av dem er økt innsats fra Utrykningspolitiet.
– I fjor hadde vi kanskje den sterkeste innsatsen på veiene noensinne. Vi avdekket langt flere fartslovbrudd først og fremst fordi vi var mer effektive takket være nye fartsmålere med større kapasitet, sier UP-sjef Runar Karlsen til NTB.
Den økte aktiviteten førte til at politiet ila 8.000 til 10.000 flere fartsbøter i 2011. Samtidig gikk antall lovbrudd grunnet høy fart noe ned.
– På grunn av færre grove fartsovertredelser beslagla vi i fjor 800 færre førerkort. Det er en markant nedgang til tross for at vi har fartsmålt flere enn tidligere. Det er første gang vi ser dette på mange år, sier han.

Laveste siden 1953. Det er nesten 60 år siden antallet dødsulykker på norske veier var så lavt som i fjor.
I 2011 omkom 171 personer i trafikken, mens antallet for 2010 var 208. Antall trafikkomkomne for fjoråret er det laveste siden 1953, ifølge Trygg Trafikk.
Organisasjonens direktør Kari Sandberg peker på at ett av lyspunktene i fjor var nedgangen i antall omkomne ungdommer.
I 2010 døde 51 personer i alderen 15-24 år på norske veier, mens tilsvarende tall i fjor var 34. Personer i denne aldersgruppen utgjorde 24,5 prosent av alle som mistet livet i trafikken i 2010 mot snaut 20 prosent i 2011.
Samtidig viser ikke antallet myke trafikanter som dør i trafikken, noen nedgang. Både i 2010 og 2011 omkom 27 fotgjengere og syklister.
– Uoppmerksomhet fra begge parter er en del av årsaken til at antall døde holder seg stabilt her. Der har vi en del å gå på, kommenterer UP-sjefen og legger til at refleksbruk fortsatt er et enkelt, men effektivt tiltak for å være synlig i trafikken.

Samlet innsats. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at 539 mennesker døde i trafikken i 1975. Da var det 1,3 millioner registrerte motorkjøretøy i Norge, og det ble kjørt i alt 15,4 milliarder kilometer på veiene.
I dag er antallet biler og trafikkmengden nesten tredoblet. Samtidig er antall dødsulykker dramatisk redusert.
Trygg Trafikk peker på at dersom risikoen for dødsulykker hadde vært like høy som i 1975, ville vi med dagens trafikkmengde hatt 1.496 omkomne i året.
– Vi har et mye sterkere søkelys på trafikksikkerhet i dag. Nesten alle bruker bilbelte, vi har barnesikringsutstyr i bil, kjøretøyene er langt tryggere, og vi har et sikrere veinett der trafikken er størst. I tillegg har vi bedre kjøreopplæring og større oppmerksomhet rundt holdningsskapende arbeid, sier Sandberg.
Mens førerkortbeslag på grunn av fart økte med 80 prosent fra 2003 til 2010, var det en nedgang på rundt 15 prosent i fjor.
– Sammenholder vi dette med antall omkomne, kan vi se en sammenheng. Men det er den samlede innsatsen som slår inn her og det inkluderer veistandard og akuttmedisin, sier UP-sjefen.
Han understreker at uansett hvor sikre bilene er, vil liv gå tapt om du kjører for fort.
– Vi har en tålegrense på 70-80 kilometer. Det er viktig å ha trygge biler, men uavhengig av det, er det kjøreatferden som bestemmer antall trafikkdøde.

Tiltak mot ruskjøring. I år vil UP særlig styrke sin innsats for å reagere mot trafikanter som kjører i påvirket tilstand. Det skjer både ved hjelp av en lovendring og nytt utstyr.
– 1. februar trer det i kraft en lovendring som fører til det samme reaksjonsmønsteret for alle typer rus. I tillegg vil vi i løpet av våren få et nytt bevisinstrument for alkohol som vi vil montere i en god del av bilene våre, sier UP-sjefen.
Med det nye utstyret vil det bli tatt alkoholtest og direkte bevis med blodprøver på stedet. (©NTB)