Én overgrepssak i kirken hver måned

Det viser en kartlegging KA Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon har foretatt.

Åtte av disse sakene ble politianmeldt.

Mange unge. Kartleggingen som gjelder perioden fra januar 2009 til oktober 2010, viser at 12 av de 21 sakene gjelder krenkede under 16 år.

– Det er alvorlig og sterkt beklagelig at så mange unge opplever krenkelse og overgrep i kirkelig sammenheng, sier direktør Marit Halvorsen Hougsnæs i KA til Vårt Land.

Nøkternt. Men hun mener antallet saker er «nokså nøkternt» sett i forhold til hvor mange mennesker som Den norske kirkes virksomhet omfatter.

60 prosent av dem som er anklaget for krenkelse, er ansatte i kirkelig fellesråd, mens resten i hovedsak er frivillige medarbeidere.

– I tillegg til forhold som kan rammes av straffeloven, har vi også bedt om rapportering av trakassering og krenkelse som kan være i strid med arbeidsmiljø- og likestillingslov. Rapporteringen viser at de meldte sakene for en stor del dreier seg om verbale ytringer som kan oppleves krenkende, sier Halvorsen Hougsnæs.

Bedre rapportering. KA-direktøren mener at Den norske kirke trenger bedre rapporteringssystemer.

- Vi er opptatt av å bidra til å forebygge og bidra til å øke bevisstheten om seksuelt krenkende og annen uanstendig adferd. Vi bør utvikle et enda bedre felles system for kartlegging av slike saker i Den norske kirke, sier Marit Halvorsen Hougsnæs.

Også Kirkerådet har et rapporteringssystem. Det bygger på tall fra bispedømmekontorene om antall henvendelser vedrørende seksuelle overgrep og krenkelser.

– Vår siste rapportering gjelder 2008-2009. Fem av bispedømmene meldte at de i denne prioden ikke hadde fått slike saker på bordet. De andre seks bispedømmene hadde fått innmeldt til sammen ni saker, oppsummerer Synnøve Hinnaland Stendahl, leder av seksjon for diakoni og samfunn i Kirkerådet.

Underrapportering. – Tallene er ikke veldig store, men det er helt sikkert underrapportering til bispedømmerådene, bemerker Hinnaland Stendahl.

Rapporteringen til Kirkerådet gjelder kirkelige ansatte, frivillige medarbeidere og «vanlige kirkemedlemmer».

– Det er mange grader av overgrep og krenkelse, enkeltstående tilfeller og ting som har foregått over tid. Men rapporteringsskjemaene våre er ikke gode nok ennå. Vi vet for eksempel ikke hvor mange av sakene som er politianmeldt, sier seksjonslederen i Kirkerådet.

Dobbeltregistrering. Det er en del overlapping mellom rapporteringene til KA og til Kirkerådet. Av de 21 sakene som i løpet av 2009 og 2010 er rapportert til KA, er ni saker tidligere innmeldt til bispedømmeråd og Kirkerådet. Her er det altså tale om omfattende dobbeltregistrering.

– Vi må få på plass et permanent rapporteringssystem, og få til en bedre smkjøring mellom KA og Kirkerådet, sier Marit Halvorsen Hougsnæs i KA.

Overgrepsregister? – Ønsker dere et sentralt overgrepsregister i Den norske kirke?

– Nei. I Norge er det politiet som utarbeider slike registre. Det kan ikke kirken gjøre, svarer Halvorsen Hougsnæs.

God infrastruktur. Synnøve Hinnaland Stendahl i Kirkerådet mener at Den norske kirke har fått på plass en god infrastruktur for håndtering av overgrepssaker.

– Kirkene i Norge har arbeidet seriøst med denne problematikken over tid. Vi har tydelige holdninger og tar dette på alvor. I Den norske kirke er det bygd opp et apparat med kontaktpersoner som de som opplever seg krenket, kan ta kontakt med. Og det er i hvert bispedømme etablert fagetiske personalråd for overgrepsproblematikk.

– Er dette apparatet i funksjon i alle bispedømmene?

– Ja, så langt jeg vet. Det finnes en overgrepsberedskap i alle bispedømmer. Men det er naturligvis forbedringspotensial i hvordan vi som kirke forebygger og håndterer overgrepsproblematikken, svarer Hinnaland Stendahl.