– Blinde Anne Margrethe ga meg et nytt språk

Anne Margrethe Lund døde av kreft i 2009. Filmen om hennes liv ble vist på fjernsyn tirsdag kveld.

– Kunstnersjelen og gudstroen var hennes bærebjelker. Jeg har aldri lært så mye av noen som av Anne Margrethe. Vi ble «søsken» i det kreative språket, sier Erling Okkenhaug, som var den blinde kvinnens mentor de siste årene.

Anne Margrethe Lund levde i 39 år. Da hadde hun vært blind siden hun var to, på grunn av komplikasjoner i forbindelse med kreft i øynene. Hun var utdannet klassisk sanger.

Pådriver. Han er sterkt til stede også i filmen, som samtalepartner, pådriver og trøster.

– Tiden med Anne Margrethe ble et vendepunkt i mitt liv også.

– Hvordan?

– Jeg er blitt oppmerksom på væremåte bak debattene; jeg har fått et annet språk. Og jeg kom mye mer nær meg selv ved å være sammen med henne. Anne Margrethe sørget ikke over begrensningene. Hun utstrålte livsglede.

Trøster. I filmen ser vi allikevel enkeltepisoder der den sykdomsplagede jenta trenger trøst og en armkrok fra sin medvandrer. Den ellers så snakkesalige Okkenhaug blir stille når han får spørsmål om rollen som trøster. Tårene triller.

– Da kom til og med Diva, puddelen min, og trøstet henne, forteller han når stemmen igjen er klar.

Deres samarbeid startet da Okkenhaug ble kontaktet av aetat for å hjelpe Lund ut i arbeidslivet igjen. Hun skulle utvikle sitt enkvinnesforetak, som klassisk sanger, kurs- og foredragsholder med vekt på egne livserfaringer. I nærmere fire år varte samarbeidet.

Gud. I et intervju med Vårt Land i november året før sa den klassisk utdannede sangeren blant annet:

– Gud holder meg oppe. Han har ikke gitt meg noe svar på hvorfor jeg ikke blir helbredet, men han har vist at jeg kan være sterk i min svakhet. Jeg tror sangen er et kall.

Hun snakket også om døden:

– Jeg er ikke redd for døden. Når den en gang kommer, vil jeg nok oppleve å bli befridd av Jesus og englene hans. Men jeg har likevel erklært krig mot døden. Døden er ingen befrier, men Jesus er det.