Tom sædbank frir til homofile

Den nye ekteskapsloven åpnet opp for at lesbiske kunne bli gravide med kunstig befruktning. Men tallet på donorer har falt etter at den nye loven trådte i kraft 1. januar 2009.

I fjor fikk Helse Fonnas sædbank i Haugesund kun på plass én ny donor. Derfor tar helseforetaket nå i bruk nye radikale grep.

LES OGSÅ: Filosof hardt ut mot sæddonasjon

Homohjelp. Før jul gikk sædbanken i Haugesund den ene av landets to sædbanker ut i homofile medier og oppfordret homofile menn om å donere.

Så lenge de oppfyller ­alle krav vi har til donorer, vil vi gjerne ha homofile donorer, ­sier Ann-Helen Kibsgaard, bioingeniør ved Helse Fonna til nettstedet Gaysir.

Til Vårt Land utdyper hun hvorfor de frir til homofile:

Vi har lite reklamepenger og må bruke de kanalene som ikke koster noe.

Tallet på sædgivere har sunket­ dramatisk etter at Bondevik II-regjeringen i 2005 opphevet donorens rett til anonym­itet. Kibsgaard forteller at det i 2006 ble godkjent 13 donorer i Haugesund.

Året etter sank tallet til syv, i 2008 videre til fire, mens det i fjor bare kom én ny donor. Det hører med til historien at rundt 70 prosent blir avvist på grunn av dårlig sædkvalitet.

LES OGSÅ:

Lemper på kravene. Donorsvikten kommer på verst tenkelig tidspunkt for Norges to sædbanker, som ligger i Haugesund og Oslo. Ekteskapsloven har nemlig ført til at flere har behov for assistert befruktning.

Av nye søkere er tre fjerdedeler likekjønnede par, sier Peter Fedorcsak, leder på Seksjon for barnløshet og assistert befruktning på Rikshospitalet i Oslo.

Han forteller at Rikshospitalet trenger cirka 15 donorer i året for å fylle behovene. I fjor lå tallet på rundt halvparten.

Kibsgaard ved sædbanken i Haugesund sier situasjonen nå er blitt så prekær at de er nødt til å lempe på donorkravene. Retningslinjene sier nemlig at donorene helst skal ha barn fra før, for å motvirke eventuelle problemer ved en senere barnløshet.

En donor skal handle altruistisk og ikke ha som motiv å spre sine gener.

Det er ikke alltid en kan få det en ønsker seg. For oss er det viktigste å få friske donorer, sier Kibsgaard, og vedgår at det er vanskelig å få tak i den optimale donoren.

LES OGSÅ:

Smittefare. Homofile kunne fram til 2005 ikke donere sæd. Fertilitetslege Øystein Magnus reagerer på Haugesund­bankens oppfordring og er kritisk til å åpne for at denne gruppen skal bli blodgivere eller sædgivere dersom det innebærer økt smittefare.

Risikoen for den som skal motta må alltid være viktigst. At noen skal føle seg diskriminert bare fordi de ikke får gi blod ­eller sæd forstår jeg bare ikke, sier Magnus, som sto på barrikadene mot ekteskapsloven.

Han mener å se en av konsekvensene av den nye loven.

Dette viser bare hva som skjer når en åpner opp for et større marked. Det blir ikke lettere hvis også enslige får tilgang på assistert befruktning.

Nei takk, damer! Strålende tiltak, synes kjente, norske homofile menn. Men selv vil de ikke donere sæd.

Det har jeg ikke tenkt på, men jeg har ingen planer om å bli donor, ler Håkon Haugli, stortingsrepresentant for Ap og leder for Homofile og lesbiske sosialdemokrater. Han roser imidlertid initiativet fra Haugesund.

Ingen planer. Haugli får støtte av Gard Sandaker-Nielsen, leder for Åpen kirkegruppe.

Jeg er positiv til kampanjen. Dette er viktig for par som trenger hjelp til å få barn.

  Har du selv lyst til å bli donor?

Det har jeg egentlig ikke tenkt så mye over.

Så du vil ikke utelukke det?

Jeg vil ikke utelukke det, men har ingen direkte planer, sier Sandaker-Nielsen muntert.

En som virkelig oppildnes av kampanjen, er Grand Prix-general Per Sundnes.

Om jeg kunne tenke meg å reise til Haugesund for å donere? Ja, hvorfor ikke. Hvis noen mener jeg bør reproduseres så kunne jeg godt tenkt meg det, sier han. Etter en liten tenkepause får pipen en annen lyd.

Nei, det får holde med en sånn som meg hvert hundrede år. Jeg skal definitivt ikke reproduseres, ler Sundnes.

Tenk annerledes. KrFU-politiker Gaute Brækken sier han har diskutert spørsmålet med sin mann. Og hva har dere kommet fram til?

Jeg er mer komfortabel med å ikke ha ukjente barn.

Brækken frykter Bondevik II-regjeringens vedtak om kjent donor kan komme under press, og mener det bør tenkes annerledes i jakten på flere donorer.

Vi har sett mange kampanjer for å få blodgivere, men aldri sett noen for sædgivere. Jeg ville ­begynt i den enden.

Heller ikke i homoliberale Høyre er donorviljen til å bli sæddonor overveldende.

Skal det komme etterkommere etter meg, så skal jeg ha kontakt med og oppdra dem, sier André Oktay Dahl, og legger til at han ikke har umiddelbare planer om det nå.