Det vil tyte ut i alle ender

Jens Stoltenberg, LO og NHO går sammen for å redusere sykefraværet. Det kan få uønskede konsekvenser, advarer nå Wergeland og skisserer følgende modell:

Tenk deg at alle potensielt yrkesaktive er samlet i en stor pølse. Behovet for bruk av sosiale rettigheter er enkelt formulert slik: «Hvis du klemmer ett sted, tyter det ut et annet sted».

Altså: om en strammer inn på retten til sykelønn, vil dette føre til økt forbruk av arbeidsledighetstrygd eller uføretrygd. Problemene blir ikke borte, de bare skyves rundt.

Kvinnen bak «pølsemodellen» advarer nå mot å skyve sykemeldte arbeidstakere over til ledighets- eller uføretrygd.

Hvis du skal spare på sykelønnsutgiftene så vil det koste oss dyrt. Spørsmålet er om vi vil betale den prisen, sier hun.

Konsekvensene vil bli større sosial forskjell mellom syke og friske og større risiko for utstøtning fra arbeidslivet.

LES MER: Nav svindlet for en halv milliard

Tallmagi. Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) er blitt beskyldt for å krisemaksimere sykefraværet. LO-leder Roar Flåthen mener statsministeren bedriver tallmagi. Stoltenberg vil imidlertid ikke være med på at han trikser med tall når han beskriver økningen i sykefraværet.

Vi snakker om det samme tallet, bare satt opp på to ulike måter, sier Stoltenberg til ANB.

Flåthen mener at det høres veldig mye ut å si at sykefraværet har økt med 11 prosent på ett år.

Det blir tallmagi i måten å presentere sykefraværet på. ­Økningen er fra 7,0 prosent til 7,7 prosent. Det er sju tideler, det, sier LO-lederen, ifølge NTB.

LES MER: Psykologer: For enkelt å bli sykmeldt

Stabil utvikling. Ser man på utviklingen av sykefraværet siden 1971 ligger fraværet, ifølge Wergeland, «ganske stabilt» på 67 prosent.

I dag er vi omtrent på samme nivå som da Stortinget vedtok den sykelønnsreformen som mange nå vil gå tilbake på.

To forhold forstyrrer stabiliteten: endringer i sykelønnsordningen, og endringer i jobbmulighetene.

Fraværet:

• Steg da sykelønnsordningen ble innført i 1978
• Sank da arbeidsledigheten økte fram til 1993
• Sank da regjeringen begrenset adgangen til 100 prosent sykelønn i 2004

Avblåser krisen. Stabiliteten har holdt fram til tross for at flere kvinner (som blir gravide) er i arbeid, og flere eldre arbeider lenger.

Hvis det hadde vært like lav kvinneandel som på 1970-tallet, ville fraværet vært lavere, sier hun.

Professor i trygdemedisin ved Universitetet i Oslo, Dag Bruus­gaard, bekrefter at trenden er «stabilitet» for sykefraværet over tid. Senest i 2002 og 2003 var fraværet høyere enn det er i dag. Han avfeier nå «sykefraværskrisen», og sier at dette henger sammen med høy produktivitet i arbeidslivet.

Så lenge vi har så høy produktivitet i yrkeslivet, er prisen et slikt sykefravær. Det må vi godta.

Han påpeker at avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) mellom Regjeringen og arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene er selvmotstridende.

Det er en motsetning mellom å skulle få flere syke i arbeid og ha mindre sykefravær, sier han og poengterer at hvis du skal ha et inkluderende arbeidsliv, vil sykefraværet være høyt.