Kollektiv frihet

På et gutterom i Spydeberg sitter fire kamerater. Utenfor beiter kuene uvitende om at de kompisene snart skal forlate bygdeidyllen til fordel for et liv i kollektiv i hovedstaden.

Kollektivet skal hete «Penthouse» fordi vi leier en toppetasjeleilighet på Tullins gate 4 i Oslo, sier gutterommets innehaver, Sigbjørn Kiserud, akkompagnert av et kollektivt smil.

Vennegjengen har lagt beslag på 135 kvadratmeter hvorav 40 av dem er terrasse. Leilighet 805 i åttende etasje, rett over Misjonssalen, har vært hatt i kikkerten nesten like lenge som drømmen om kollektivlivet, den startet før kompisene begynte på videregående.

Hvor viktig er en bra leilighet?

Det viktigste er ikke hvordan leiligheten ser ut, men hvem man skal bo sammen med. Jeg kunne gått folkehøgskole dette året, men nå tar jeg et studie i statsvitenskap for å kunne bo sammen med vennene mine, sier Kiserud.

Men vi måtte jo ha en toppetasjeleilighet så vi hadde noe å skryte av slik at folk fikk lyst til å komme og besøke oss, forklarer Iver Mustorp.

Hva slags luksus har dere å lokke med?

Vi har jo peis da, he, he, sier Mathias Pettersen. Kameratene ler høyt.

Og stol i dusjen slik at man sitte og sove der inne, sier Edvin Svenneby, etterfulgt av enda mer latter.

God stemning. Egentlig er de fire, men femtemann, Mathias Espeland,- kunne ikke være med på gutterommet. Han skal studere ulike fag på Universitetet, der også Sigbjørn skal kikke nærmere på statsvitenskap. De tre andre har havnet på tverrkulturell kommunikasjon ved Menighetsfakultetet. Alle har kjent hverandre siden oppveksten.

Hva slags kollektiv er det egentlig dere har gått og drømt om?

«Penthouse» skal være et sted der det er god stemning og alltid skjer noe, forklarer Edvin.

Ja, vi skal bare tulle og ha det gøy, og gjøre akkurat det man vil. Jeg ser for meg at hvis vi ser en annonse for en billigtur til Syden eller Kina, så drar vi bare av gårde dagen etter, utdyper Mathias.

Drømmen er å bo sammen og alltid ha åpent hus for alle vennene våre, sier Iver.

Litt sånn som i TV-serien «Friends», sier Sigbjørn.

Matpoeng. Det er avholdt flere «leilighetsmøter» og guttene har utviklet noe de kaller et genialt middagssystem: Alle må lage middag hver sin dag. De andre skal gi karakterer, fra en til seks, for smak, sunnhet og utseende. Ukas taper straffes med å måtte ta ukevasken for ukas vinner, i tillegg må han alltid gå trappa i ei uke fordi det bare plass til fire i heisen.

Vi tror middagsstandarden blir høy fordi hver enkelt vil gjøre sitt beste for å slippe og bli ukas taper, og at alle vil gjøre det så billig som mulig fordi det er den som er kokk som må betale for råvarene til hver middag, sier Edvin.

Guttene innser at systemet har en økonomiske svakheter når det gjelder innkjøp av råvarer og mat til nattmat og andre måltider.

Vi bør kanskje sette opp en slags meny og lage handlelister, ellers blir det dyrt, spør Sigbjørn de andre.

Morgenandakt. Kollektivet har også besluttet hva det viktigste -fellesskapet har behov for.

Iver har besørget Playstation 3. Mathias har fått i oppgave å skaffe en projektor og Edvin skal skaffe hjemmekino. Målet er at alle levende bilder skal nytes på et stort lerret.

Men vi har tenkt å ha morgenandakter. Det hadde vi på en hyttetur og det var ganske ålreit, sier Iver.

Mathias forteller at alle er kristne, og at de ikke har tenkt å legge skjul på det.

Så det skal synges for maten og være drikkeforbud?

Ja, vi har bestemt at vi ikke skal ha alkohol i leiligheten. Vi har lyst til å lage et kollektiv hvor det er helt normalt å ha det kjempegøy uten å drikke, sier han.

Husleie. Kollektivet skal blant annet finansieres ved hjelp av snømåking. Penthouse-livet koster dem i overkant av 15.000 kroner i måneden, pluss strøm.

Vi skal skuffe snø og skaffe oss andre jobber. I tillegg kommer studielånet, sier Edvin som har ansvar for å drive inn husleien.

Har dere laget noe system for jobbingen?

Nei, det ordner Edvin, sier Sigbjørn.

Runde i kantene. Hva er det viktigste som skal til for å lage et godt kollektiv?

At folk gjør oppgavene sine, sier Mathias.

Og at vi er ærlige med hverandre, sier Sigbjørn.

Jeg tror det er lettere for gutter enn jenter å bo i kollektiv. Vi tar litt lettere på det, er litt rundere i kantene. Er vi ikke det da? sier Edvin.

Men du, få med at alle som leser dette kan stikke innom når som helst, hoier Iver til slutt.