Vasco (12) fikk sin egen helgen

3. oktober 2001: Klokka var 12.20 da søster Bianca Pasinettis telefon ringte. På tråden var en fortvilet far, livredd for at hans fire år gamle sønn Vasco skulle dø.

Ettore Richini ba Bianca og de andre søstrene i ordenen som driver skolen hvor sønnen er elev om å gå i forbønn for gutten.

Livstruende. To dager tidligere var Vasco kjørt til sykehuset med det som skulle vise seg å være en livstruende og sjelden type meningitt. På sykehuset hadde gåtten gått i koma, og legene mente Vasco kunne ende opp som en «grønnsak» om han ble holdt kunstig i live.

Hold ham i live så lenge som mulig, svarte moren Rita, ifølge nyhetsbyrået Zenit, som forteller historien om mirakelgutten Vasco i forbindelse med helgenkåringen av Gertrude Comensoli .

Under puten. Håpet var i ferd med å svinne da søster Bianca Pasinetti bestemte seg for å bringe et relikvie av fra Comensoli, grunnleggeren av ordenen, til guttens rom.

- Jeg tenkte at det vil ikke gjøre Vasco bedre, men han vil i det minste se at vi ber, forklarer hun.

Relikviet la hun under guttens pute.

I timene som fulgte ble det organisert en stor bønnekampanje for gutten. Noen dager senere kom meldingen om at Vasco var utenfor fare.

En time tidligere hadde han vært dødssyk.

- En uforklarlig helbredelse, sier moren Rita, som på dette tidspunket var en ikke-praktiserende katolikk.

«Mirakel». Søster Pasinetti er ikke i tvil om at det var et mirakel som fant sted for åtte år siden. Søndag ble Gertrude Comensoli, som tidligere er kåret «velsignet», kanonisert på i Roma. Dokumenterte mirakler er et av vilkårene for å bli erklært helgen i Den katolske kirke.

Vasco og familien var ifølge Zenit tilstede på Petersplassen under søndagens storsåtte helgenmesse med pave Benedikt XVI.

Selv husker han ikke noe av sykdommen, men oppvåkningsøyebllikket har han klart for seg.

Jeg så rundt meg og tenkte: «Hva gjør jeg her?» Så sa jeg: «Mor, gi meg klærne mine, for jeg vil hjem. Hun var svært lykkelig. Hun gråt nesten og klemte meg.

«Ved sengen». Tilbake på skolen fortalte Vasco at «moder Gertrude kom forbi uten å bli sett av legene. Hun kom inn og stod tett ved sengen min.»

For moren Rita har det skjedd et annet lite mirakel også.

Jeg mistet moren min et år etter alt dette. Hadde hun dødd før det hendte, ville jeg opplevd det annerledes. Nå er jeg ikke redd for døden. Den er en del av livet, sier hun.