Prøysen måtte sensureres

I 1948 ba Barnetime- og senere Barne-TV-onkel Lauritz Johnson Prøysen om å lage en ny julesang for barn. I Prøysens originale versjon av «Musevisa» blir musene spist opp av en katt i siste vers. Da forfatteren presenterte utkastet sitt, protesterte onkel Lauritz. Han syntes det var for ille å ta livet av musene i en barnesang, skriver NRK.

Ble kastet. Prøysen adlød, gjorde om det sterke verset og kastet papiroriginalen i søppelkurven. Tilfeldighetene ville ha det til at den alternative slutten likevel har kommet for en dag. Prøysens vaskehjelp plukket papirarket opp, og 50 år senere bestemte hun seg for å sende det gulnede arket med Prøysens håndskrift til NRK.

Ti år i en skuff. Av ukjente grunner fikk offentligheten ennå ikke høre sannheten om «Musevisa». Originalverset ble nemlig oppbevart i ti år i en skuff hos Tove Lønn-Arnesen. Da hennes mann, Vidar Lønn-Arnesen, og Philip Kruse var i ferd med å avslutte sin nye julesangbok i høst, kom hun på hva hun hadde i sin varetekt.

Slik lød det. Det originale verset er som følger: «De feiret julekvelden til det ble langt på natt, men så ble alle spist av en sulten gammel katt. Men ikke bli nå lei deg for alle disse små, de svevde opp til himlen med englevinger på. Når julekvelden feires til neste år en gang, da synger alle sammen en himmelsk julesang.»