Eplekjekk dag

Han har plukket epler hos Ringvold frukthage hvert år siden 1988. Kunsthistorikeren fra Warsawa synes det er en grei avveksling å høste epler noen måneder i året.

Og det er nok å gjøre. Frukthagen utenfor Hønefoss er en av Norges største, med 35.000 epletrær. Innhøstingen starter i august, og de siste eplene finner veien inn på kjølelageret i løpet av oktober. Nå er det Aroma-epler som høstes inn. Det er den sorten det er mest av på Ringvold, noe Jaszczura er fornøyd med.

Det er stor forskjell på hvor lette eplene er å plukke. Aroma er de jeg liker best å plukke, fordi de tåler ganske mye. De vanskeligste er Åkerø-epler, som vi plukker tidligere på høsten. De tåler veldig lite, forklarer han.

Skal han velge ut et favoritteple å spise derimot, er det Caroll­epler som havner øverst på lista.

Lite selvplukk. Det er slett ikke alle som har den samme bevisstheten rundt eplesorter som Jaszczura. Gerd Strande eier og driver gården sammen med mannen sin, og hun kan fortelle at mange bare vil ha epler som er gode å spise, og ikke har noe særlig forhold til sortene. Gården har også mulighet for selvplukk av epler, men det er det forsvinnende få som benytter seg av.

Om sommeren kommer en del for å plukke blant annet bringebær og plommer, men eplehøstingen overlater de fleste til Jaszczura og andre polske arbeidere.

Akkurat nå er tolv polakker i sving ved epletrærne.

Strengt. Eplene må gjennom en streng kontroll, og bare de aller fineste havner i fruktdisken. Epler som ikke klarer kravene, blir til blant annet juice, yoghurt og syltetøy. Når eplene kommer til lageret blir de kontrollert og sortert, men en del kommer ikke engang så langt. Epleplukkerne saumfarer hvert eneste eple med drevne kvalitetsblikk.

Vi sjekker alle eplene mens vi plukker blant annet for å se at de ikke har noen kutt i skallet. Bare et lite kutt gjør at de råtner, og da ødelegger de eplene som ligger rundt også, forklarer Jaszczura. Noen eplesorter har også veldig kort tid fra de blir modne til de faller ned, og må plukkes i flere omganger hvor bare de som er akkurat passe modne tas med.

Fortsatt henger tre sorter epler på trærne rundt i frukthagen, men Strande er ikke spesielt bekymret for faren for frost.

Et par minusgrader om ­natten er faktisk bare bra, det gir eplene finere farge, sier hun. Frost om dagen derimot, er ikke bra. Epler kan ikke høstes mens de er frosne, da blir de flekkete og må trille strake veien til juicepressa.

9.000 tonn. 16 prosent av eplene vi knasker i oss i løpet av året er norske. I år blir eplehøsten på nærmere 9.000 tonn, 40 prosent mer enn i fjor, ifølge frukt.no. Og det er nå i oktober det er mange av dem i butikkene. Men epler kan godt lagres en stund hvis de får stå i mørke kjølelagre. Egentlig kunne vi spist norske epler til godt over jul. Men 1. desember hvert år opphører tollbeskyttelsen av norske epler, og dermed prøver produsentene å få solgt alt før det, sier Strande.

For Jaszczura er eplehøsten snart over for i år, og han blir igjen kunsthistoriker i Warsawa. Men neste år er han tilbake.

Jeg er som trekkfuglene, jeg kommer tilbake til det samme stedet hvert år, smiler han.

LES OGSÅ: Yngve Ekern, kokebokforfatter og matjournalist i Aftenposten deler en av sine favorittoppskrifter med eple