Nyheter

Mener Inge Lønning legger stein til byrden

Like opprivende hver gang slike ytringer kommer i media, sier Guro Aandahl.

Hvert år fødes rundt 1500 barn, 2,6 prosent av alle barn i Norge, ved hjelp av assistert befruktning. Dette koster staten rundt 100 millioner kroner årlig. I mandagens Vårt Land uttalte Høyres helsepolitiske talsmann Inge Lønning at familier selv bør bekoste hele behandlingen for assistert befruktning. Han har fått støtte av Ole Gunnar Ballo i SV, som taler på vegne av seg selv. De andre partiene er derimot kritiske til utspillet.

Guro Aandahl, styremedlem i Ønskebarn, er selv ufrivillig barnløs. Hun og mannen har prøvd å få barn i fem år. I ett og et halvt år har de prøvd ved assistert befruktning uten å lykkes. Nå har de gitt opp, og har satt seg på venteliste for adopsjon. Dermed må familien vente i enda flere år. Dette har vært en stor belastning.

Hvordan reagerer du når du hører Lønnings utspill om assistert befruktning?

Dette er veldig gammelt nytt fra Lønning, men det er like opprivende hver gang slike uttalelser kommer i media. Da Erna Solberg ytret det samme i vinter var jeg i forsøk for å få barn og hadde mer intense følelser om det enn jeg har nå. Da følte jeg det som et personlig slag i magen. Nå er jeg mer lei meg: Skal han aldri slutte? Lønning har hatt stor innflytelse på norsk helsepolitikk. Det provoserer.

Hun mener partiene vingler i sin sak.

- Arbeiderpartiet foreslo full egenbetaling i 2001 etter at Lønning II-utvalget likestilte assistert befruktning med kosmetiske inngrep. Ap mener nå at egenandelen skal revurderes. Innad i Høyre er det stor uenighet.

Er slike utsagn typiske for menn som for lengst er ferdig med å få barn?

Nå har Lønning ment dette i over 20 år, altså også da han sannsynligvis var i perioden det var aktuelt for ham å bli far. Det er veldig typisk at ufrivillig barnløshet er et problem man ikke forstår hvis man ikke kjenner det på kroppen, eller blant sine nærmeste. Jeg har hørt det samme fra kvinner tidlig i 20-årene. Slike holdninger vitner om at man ikke har satt seg inn i realitetene for barnløse par. Å få barn er et stort eksistensielt spørsmål. Det er ikke "bare å adoptere". Adopsjon er hverken enkelt, raskt eller billig. Det er mange flere som vil adoptere enn det er tilgjengelige barn for adopsjon i verden. Ventetiden for å adoptere bare øker.

Aandahl mener at infertilitet er en sykdom, ikke bare et personlig problem.

Infertilitet har alltid vært et helseproblem, og kommer aldri til å forsvinne. Den naturlige forplantningsevnen er ikke borte i den perioden de fleste begynner med assistert befruktning. Ufrivillig barnløshet har som oftest medisinske årsaker som kreft, tette eggledere, dårlig sædkvalitet og innsnevrede testikler. Infertilitet er et helseproblem, ikke bare et personlig problem, og å være ufrivillig barnløs kan gi stor sorg og store krisereaksjoner. Derfor er det rart at skjebnetroen henger så sterkt igjen, at de barnløse skal lide i stillhet. Det er bare assistert befruktning, sterilisering og tannimplantat som har ekstra egenandeler for behandling i det norske helsevesenet. At familier får barn senere enn før har mange og komplekse årsaker, og selv tidligere barnefødsler vil ikke fjerne infertilitet som lidelse.

Hva ville skjedd hvis kunstig befruktning hadde et tak som var likt andre helseytelser, dvs. 2500 kroner?

- Da ville ufrivillig barnløshet bli anerkjent som en sykdom, og parene som benytter seg av tilbudet ville spart mye penger. Ufrivillig barnløse prøver alt, slik som urtecocktailer, akupunktur. Behandlingen medfører ekstra reiser, sykefravær fra jobb og så videre. At par må betale mer utgjør en ekstra belastning fordi diagnosen da ansees for å være mindreverdig. Jeg tror ikke at mindre betaling fra pasientene vil medføre økt etterspørsel. Behandling med IVF og ICSI er så tung og omfattende at det ikke er betalingen i seg selv som gjør om folk velger det eller ei. Men dersom egenandelen blir betraktelig større begynner vi å nærme oss en smertegrense for hva manges privatøkonomi kan tåle.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter