Håper på ny vår i Nepal

Som første politiske leder etter valget, møtte den norske statssekretæren Håkon Gulbrandsen Nepals maoistleder Prachanda og flere andre representanter for Maoistpartiet mandag ettermiddag norsk tid.

– Vi ønsker å se nøyere på den politiske utviklingen her etter valget, og gi vår støtte til fredsprosessen videre, sier Gulbrandsen på telefon fra Nepals hovedstad Katmandu om hensikten med besøket.

Brakvalg for maoistene. Det er ikke tilfeldig at den første politiske lederen på besøk i Nepal er en nordmann. Norge og Nepal har hatt et tett samarbeid på bistandsfronten i over femti år, og Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim har vært sentral i fredsprosessen.

Med ny konstitusjon blir trolig maoistpartiets Prachenda trolig president, ettersom hans parti gjorde et brakvalg. Men i konflikten som har pågått de siste ti årene, har både maoistpartiet og kongens styrker gjort seg skyldige i store overgrep mot sivilbefolkningen.

– Maoistene har avfeid dette som konspirasjoner. Hvilke utsikter har de til å oppnå tillit på landsbygda, og ser partiet ut til å komme med noen innrømmelser?

– Hvordan man skal forholde seg til konflikten er noe av det man nå diskuterer, og nå er det viktig at partiene samarbeider. Her er det lovende at både Prachenda og lederne for den avgåtte samlingsregjeringen har understreket viktigheten av å overholde menneskerettighetene, sier Gulbrandsen.

Legger fortiden bak seg. At det er nødvendig med en forsoningsprosess slik vi kjenner blant annet fra Sør-Afrika, er imidlertid usikkert, påpeker en av Norges fremste Nepal-kjennere, vanningeniøren Odd Hoftun.

– De har en tendens til å sope slike ting under teppet i Nepal, og har ingen tradisjon for å gjøre opp. I steden lar de tiden hele sårene. De fleste nepalesere er nå glade for at det er fredelig igjen, og det finnes ikke noe folkekrav om at partene skal komme med innrømmelser, sier Hoftun.

Store oppgaver. Hoftun har arbeidet i Nepal siden Tibetmisjonen startet teltmakerarbeid i landet i 1955, og har gode kontakter både i myndighetsapparatet og ikke minst på grasrota. Og han har et edruelig forhold til hvor lysende Nepals fremtid er. Hoftun understreker at det er et svært vanskelig politisk håndverk det nye parlamentet nå skal utføre:

– Det har skjedd en voldsom omveltning i Nepal, og det blir sannelig ikke enkelt å ta tak i problemene for det nye parlamentet. Men det trengtes nytt blod, og så får vi bare håpe at de greier dette, sier Hoftun.

– Når vil vi vite om de har greid det?

– Det vil ta tid. Først må det nye styresettet komme på plass og begynne å fungere inntil en ny konstitusjon er på plass, og heldigvis er det god kontakt mellom den gamle ledelsen som tapte valget og de nye. Deretter er disse nødt til å gjennomføre forandringene som følger med den nye konstitusjonen – nemlig en fullstendig omorganisering av staten. Nepal vil gå fra å være det som til tider var et temmelig autokratisk kongedømme der kongen var limet som holdt landet sammen – til en forbundsstat der en rekke folkegrupper og deler av landet ønsker selvstyre. Men dette må det nye parlamentet få til, hvis ikke konfliktene skal blusse opp igjen, og det blir ikke enkelt, sier Hoftun.

For utfordringene er ikke små, ifølge Nepal-kjenneren:

– Befolkningen vokser og fattigdommen øker, så det er mer enn nok å henge fingrene i. Men i det hele tatt gjelder det å få økonomien på fote igjen, sier han.

Øker bistanden. Nå skal Norge øke bistanden til Nepal for inneværende år.

–  Dette fordi vi ønsker å utvikle samarbeidet mellom Norge og Nepal, og fortsette å støtte det nye parlamentet og samarbeidet de politiske fraksjonene har oppnådd. Dette legger samtlige av dem vi har møtt vekt på, sier Gulbrandsen til Vårt Land.

I 2007 utgjorde norsk bistand til Nepal vel 240 millioner kroner. Dette var en økning på 50 prosent fra foregående år. I 2005 kuttet imidlertid Norge 10 prosent av bistanden til nasjonen som en kritikk av Nepals regjering og Kong Gyandendras egenrådige maktovertakelse.

Vannkraft. Den norske bistanden har vært satt inn spesielt på områdene grunnutdanning, godt styresett, menneskerettigheter og ren energi/vannkraft. Arbeidet med å utnytte vannressursene i landet, ble initiert av nettopp Hoftun, og maoistlederen trakk fram dette bistandsfeltet i møtet med de norske myndighetene:

– Prachanda inviterte spesielt til et utvidet samarbeid i vannkraftsektoren, forteller Gulbrandsen.

Torsdag skal den norske delegasjonen besøke et arbeid som drives gjennom det Norfund-finansierte selskapet SN Powers i Khimti. Gulbrandsen understreker at han vil undersøke hva tilgangen på elektrisitet har hatt å si for menneskene og deres levesett.