Ikke kast vinterjakka

Snart er det vinterferie, og mange tenker på å oppgradere vintergarderoben for skiløypa eller snowboardbakken. Storkjedene G-Sport og Intersport har økt omsetningen av klær til ski, alpint og snowboard med 32 prosent på to år. En jakke per vintersport er ikke uvanlig i norske klesskap.

Kjøp tidløst. Et grunnleggende tips er å skaffe seg vinterklær som er holdbare, tidløse og funksjonelle for normal bruk, mener miljørådgiver Per Erik Schulze i Naturvernforbundet. Skal du ha vinterutstyret i orden, er det vanskelig å kjøpe nytt og klimavennlig.

Gjennom mange produksjonsledd. – Moderne vinterklær har ofte gått igjennom veldig mange ulike ledd, som involverer produksjon av råmateriale som bomull eller olje, sying, veving, kombinasjon av ulike membraner, overflatebehandling, farging og impregnering. Jo flere ledd, jo mer komplisert blir det å holde styr på utslipp fra transport og kjemikaliebruk, forklarer Schulze.

Bruk norsk ull når du kan, kombinert med vanlig regntøy eller bomullsanorakk. Goretex og andre såkalte membranmaterialer bør ikke henge like tett i garderoben, hvis du er opptatt av å ta vare på miljøet du går tur i.

– Noen bruker jo fremdeles vadmelsbukser når de kjører telemark, påpeker Schulze.

Finnes ingen vintersvane. Svanemerkede vinterklær finnes ikke, først og fremst på grunn av at produsentene ofte bruker impregnering med fluorkarboner og andre skadelige kjemiske stoffer. Miljøgifter med fluor blir blant annet funnet igjen i inneluft, menneskeblod og isbjørn. Flere produsenter garanterer ifølge Naturvernforbundet at de verste miljøgiftene er utfaset, men ingen har gått helt bort fra å impregnere med fluor.

Norrøna er blant produsentene som har kommet lengst med å bruke miljøvennlige råvarer. Fra 2008 skal alle kolleksjonene inneholde kun økologisk bomull. Bomullsbøndene som dyrker økologisk unngår kunstgjødsel, som er energikrevende å produsere og slipper ut lystgass. Lystgass har tre hundre ganger sterkere effekt på klimaet enn CO2. Helly Hansen har lovet mindre lufttransport, plagg uten fluorkarboner i membranen og økologisk bomull i alle bomullsplagg fra sommeren 2009.

Kjøper klær for Himalaya. Produsentene ville ha vunnet på å vise mer miljøhensyn, mener Schulze i Naturvernforbundet.

– Det er et stort marked for turtøy i Norden, og mange her er veldig opptatt av det. Brukerne er nært knyttet til natur og miljø, så hvorfor skal ikke produsentene også bry seg om det?

De fleste produsenter av turtøy lager klær ment for fjelltur i Himalaya eller skiturer til Nordpolen, påpeker Schulze.

– Tar du både klimahensyn og miljøgifter i betraktning, vil nok slike ekstremklær med mye tilbehør og hyppige motesvingninger komme dårligere ut enn en vanlig jakkemodell.

Forfengelige nordmenn. Mesteparten av turtøyet som selges i Norge er produsert i Asia, fortrinnsvis Kina.

– Jeg tror du skal slite for å få tak i kortreiste vinterklær. Dessuten fraktes ikke klærne med fly, og CO2-utslippet per plagg blir så lite at det ikke er nødvendig å ta hensyn til. Da er det viktigere å gjøre et veloverveid kjøp, og heller legge en ekstra tusenlapp i en jakke du har lenge, mener redaktør for etiskforbruk.no Eidi Ann Hansen.

G-sport og Intersport har hatt stor økning i salg av klær til ski, alpint og snowboard de siste to årene.

– Kvaliteten på materialet og komforten har blitt viktigere når vi skal ut på ski, sier markedssjef Kjetil Løken i G-Sport.

Samtidig er det ikke bare de tekniske finessene vi er opptatt av.

– Det er ingen tvil om at vi har blitt mer forfengelige. Motebildet skifter raskt, også i skiløypa, konstaterer Løken.