Spis mindre kjøtt og mer økomat

Å være klimavennlig matmons på handletur gir fort hodebry. Det finnes foreløpig ingen merkeordning som forteller deg om klimagassutslipp fra produksjon av maten du plukker med deg. Mat er en av de tre største bidragsyterne til klimagassutslipp fra norske husholdninger. De andre to er transport og energi til oppvarming.

Lett diett. Vårt Land tok med miljøorganisasjonen Grønn Hverdag på handletur, og snakket med forsker Gunnar Vittersø ved Statens institutt for forbruksforskning. De mener det monner mye å holde seg til disse tre huskereglene:

1) Spis mindre kjøtt og mer grønnsaker.

2) Spis økologisk mat.

3) Spis lokalprodusert mat. Husk bare på at tomater og agurker produsert i norske drivhus slipper ut mer enn de som er fraktet hit fra sørligere land.

Biffens bakside. Kjøttet er klimaverstingen på tallerkenen. Hovedsakelig på grunn av metanutslippene som kommer av promp og rap fra drøvtyggere. I tillegg er kjøtt mer energikrevende å produsere enn frukt og grønt. Nordmenn spiser stadig mer kjøtt. Veksten i storfekonsumet siden 1990 tilsvarer utslippet fra 160.000 nye biler på veiene, ifølge Framtiden i Våre Hender. Miljørådgiver Astrid Bjerke i Grønn Hverdag vokste opp med én kotelett på tallerkenen. Resten var et par poteter og mye grønnsaker, og hun synes det er et godt klimatips å vende tilbake til den fordelingen. Nå står hun i en dagligvarebutikk midt i Oslo, og skaffer seg overblikk over grønnsakdisken. Hun plukker opp en pakke økologiske gulrøtter.

– Rotfrukter er veldig klimavennlig. Det krever relativt lite energi å produsere dem, og de lagres lenge. Du kan stort sett finne norske rotfrukter i butikkene hele året, forklarer hun.

Velg økologisk. Den som spiser gulrøtter, knekkebrød og peppernøtter kan altså ta det med ro. Spesielt hvis de i tillegg er økologiske. Bønder som driver økologisk landbruk har som prinsipp å være selvforsynt med det meste, noe som betyr lite utslipp fra transport. I tillegg dyrker de jorden uten kunstgjødsel og gir mindre kraftfôr. Kunstgjødsel er energikrevende å produsere og slipper ut lystgass når den havner på jordet. Lystgass har tre hundre ganger sterkere effekt på klimaet enn CO2.

Ost gir forholdsvis store klimagassutslipp, og det kan vi takke kua og tarmgassene for.

– Når du kjøper ost er det lurt å holde seg til den økologiske, for da unngår du i alle fall kunstgjødselen, råder Bjerke i Grønn Hverdag.

Ferdig skivet ost bør du droppe på grunn av emballasjen.

Katta i suppeposen. Posesuppe og annen ferdigmat er lettvint for deg, men ikke like lettvint for klimaet. Bjerke viser fram en pose meksikansk gryterett, som inneholder oksekjøtt, tomat, paprika, vegetabilsk olje, med mer.

– Først blir ingrediensene fraktet til produksjonsstedet. Så blir de tilberedet, varmet og tørket for å unngå råtning. Den tørkeprosessen er veldig energikrevende, forklarer hun.

Ved hyllen med Fjordlands ferdigmiddager rister Bjerke på hodet over all plastemballasjen. En kilo plast krever to kilo olje å produsere, og skitten plast etter en Fjordland-middag blir sjelden gjenvunnet.

Spis opp! Det lønner seg å ta en titt på hvor maten i butikkhyllen er produsert, for å unngå mest mulig utslipp fra transport. Når det er sesong for norsk frukt og grønt, sparer du klimaet ved å velge dem. Men ikke all kortreist mat er mer klimavennlig enn den langreiste. Norske tomater og agurker dyrkes for eksempel i drivhus, og medfører større utslipp enn de importerte.

Før du kjøper ny mat, er det viktig å spise opp den du har. Dette er det viktigste rådet miljørådgiveren i Grønn Hverdag har å gi. Fra 1995 til 2002 økte mengden mat på dynga med 60 prosent. Det er også lurt å være kritisk til datostemplingen. En pakke nøtter som ble produsert i februar 2005 og er best før desember 2007, kan fint spises i februar 2008.

Krav om matmerking. Storbritannia har innført klimamerking av flere matvarer, og svenskene vil følge etter. Statsråd Manuela Ramin Osmundsen (Ap) startet året med å foreslå en norsk ordning. Kunden i matbutikken skal ikke stå med hovedansvaret for klimagassutslippene, mener Gunnar Vittersø ved Sifo.

– Det er komplisert å vurdere ulike produkter opp mot hverandre. Forbrukerne må være trygge på at de gjør de riktige valgene ved innkjøp. Derfor må myndighetene stille strengere utslippskrav til importører og produsenter. CO2-merking av mat kan være et nyttig verktøy, men ensidig oppmerksomhet på hva forbrukerne kan gjøre er et blindspor, utdyper forskeren.

Samtidig mener han du gir myndighetene et godt dytt i ryggen ved å vise gjennom forbruket ditt at det er klimavennlig mat du vil ha.

[ Delta i debatten om miljø og klima ]