Hæh?

Omtrent 15 prosent av oss – 600.000 mennesker – har et betydelig tap av hørsel.

Som regel faller det sammen med at personen har oppnådd en viss alder. Stadige påminnelser til omgivelsene om at de må snakke høyere, blir stadig oftere etterfulgt av irritasjon over at «de andre snakker så lavt».

– Er det vanlig at den som er rammet av hørselstap er den siste som vil innrømme det?

– Ja, det er dessverre slik, sier informasjonssjef Anders Hegre i Hørselshemmedes Landsforbund (HLF).

– I en undersøkelse gjort av SINTEF nevner de et eksempel hvor en person gikk med smerter i nakken og en rekke andre plager i syv år før det ble klart at vedkommende hadde et betydelig hørselstap. Det som skjedde, var at vedkommende ubevisst utviklet forskjellige strategier for å kompensere for hørselstapet. Til slutt ble det så slitsomt at det ga seg utslag i fysiske lidelser, men uten at det ble knyttet til dårlig hørsel.

Kommer gradvis. – Hvorfor skjer dette?

– Det skjer fordi tap av hørsel ofte kommer så gradvis at man ikke merker noen klar forandring. Men det er også slik at det fortsatt er vanlig å ha skamfølelse overfor det å ha dårlig hørsel. spesielt det å bruke høreapparat. Høreapparat er et veldig godt hjelpemiddel for veldig mange. Men likevel er det slik at det for mange ikke er like naturlig å ta på seg et høreapparat som en brille.

– Når bør man vurdere å skaffe seg høreapparat?

– Når fordelene er større enn ulempene.De første tegnene til at man hører dårlig er vanligvis at det blir vanskelig å følge med i en samtale, spesielt i sosiale sammenhenger hvor det er mange personer til stede. Da er det skremmende mange som trekker seg tilbake og blir mindre sosiale fremfor å gjøre noe med problemet.

Hvor utbredt fenomenet er, viser en tommelfingerregel blant dem som arbeider med hørselshemming.

– Vi pleier å si at det er 600.000 nordmenn som har betydelig nedsatt hørsel. Av dem er det 200.000 som bruker høreapparat i dag, 200.000 burde ha brukt det, og 200.000 klarer seg uten.

Faresignaler. – Hvilke faresignaler bør vi se etter hos oss selv?

– Når du begynner å oppfatte samtaler dårlig, når du må lese på munnen for å få tak i hva vedkommende sier, da skal du passe på.

At det fortsatt er en viss skamfølelse knyttet til det å høre dårlig, er noe HLF arbeider mye med.

– Vi håper at det skal ha en viss effekt at kjente personer forteller om at de bruker høreapparat, at det for eksempel er med på å jekke denne skamfølelsen ned litt når en mann som fotballspilleren Henning Berg står fram og forteller om det. I USA førte det til et betydelig økt salg av høreapparater da det ble kjent at Bill Clinton hadde høreapparat.

Forbundslederen i HLF, Knut Magne Ellingsen, er selv hørselshemmet. Han mistet hørselen på ett øre etter en operasjon, i tillegg til at han har tinnitusproblemer. Han synes det er leit at det å oppsøke hjelp for hørselsproblemer fortsatt er en langt høyere terskel for mange å klatre over enn det er å sjekke synet og begynne med briller.

Isolasjon. Å få dårlig hørsel er sosialt sett en stor utfordring fordi det er så lett å isolere seg. Men jeg er overrasket over at så mange heller vil bli satt utenfor enn å gjøre noe med det. Det er en prosess man må gå gjennom. Blant annet må man gjerne prøve flere typer apparater før man finner det som passer best. Men for de fleste er resultatet som å komme til en ny verden.

– Hvordan skal vi rundt forholde oss til dem som ikke helt vil innse at de hører dårlig?

– Er man ektefelle mener jeg i hvert fall at det må gå an å være rimelig klar i sine uttalelser. Man må kunne si rett ut at for din egen del og for min del bør du gjøre noe med dette. Man må snakke åpent om det selv om det er vanskelig, for ellers skaper det bare irritasjon. Nå vi blir syke tar vi gladelig medisin. Hvorfor skal vi ikke gjøre det som skal til for å høre godt? Det betyr mye for livskvaliteten.