Dyrere mat rammer de fattigste

Høyere verdensmarkedpriser de neste ti årene vil slå inn i norske matbutikker også. Håkon Mageli, direktør i Orkla Foods, som henter råvarer fra både norske og utenlandske leverandører, understreker at tendensen til høyere priser vil vare.

– Dette er trolig ikke noe som «går over», sier han.

Klimakonsekvens

Mageli forklarer dette med:

* økt etterspørsel etter matvarer i Kina og India

* klimaendringer som gir mer tørke og flom og dermed reduserer avlinger

* mer dyrket mark brukes til vekster som går til biodrivstoff.

De samme tendensene er påpekt i rapporten Agricultural Outlook 2007-2016, som FNs mat- og landbruksorganisjon (FAO) og Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling i Europa (OECD) ga ut i sommer. Ifølge rapporten vil verdensmarkedprisene på jordbruksvarer holde seg uvanlig høye de neste ti årene.

Utviklingsland som er avhengige av matvareimport og fattige i byene vil bli sterkest rammet, ifølge rapporten. Den antyder også at høyere verdensmarkedpriser kan redusere behovet for tollvern på matvarer.

15 prosent dyrere brød

Det er særlig melkepriser og kornpriser som har økt. Ifølge Felleskjøpet er prisen på hvete til eksport fra EU 85 prosent høyere enn i fjor. Gårsdagens Nationen beretter at norsk korn nå er billigere enn verdensmarkedprisen, noe som er svært uvanlig.

– I mine 17 år i næringsmiddelindustrien er dette noe helt nytt, kommenterer Mageli overfor Vårt Land.

Bare en kort periode i 1996 og under oljekrisa i 1973 har internasjonale kornpriser vært høyere enn de norske de siste tiårene, ifølge Nationen.

I Danmark mener direktøren for bakervarene Hatting, Bent Pultz Larsen i bakerigruppen Lantmännen Unibake, at brødprisene vil stige 15 prosent fra 1. oktober.

– Jeg har fulgt bransjen i 41 år, og jeg har aldri vært vitne til en lignende priseksplosjon. For en del av råvarene vi kjøper, er spørsmålet ikke lenger prisen, men om vi overhodet kan skaffe varen, sier Larsen til Jyllands-Posten.

Uforutsette kostnader

Per Roskifte, konserndirektør for informasjon og samfunnskontakt i dagligvarekjeden Norgesgruppen, bekrefter at råvareprisene øker.

– I år er det flere leverandører enn vi er vant til som melder at de vil øke prisene på grunn av uforutsette kostnader, sier Roskifte.

Fra 1. september og fram til jul vil dagligvarekjedene forhandle med sine leverandører om priser for hele neste år.

– Vi prøver å holde prisene nede, men en viss økning vil det bli, mener Roskifte.

Merkbart for sosialhjelpsmottakere

Elling Borgeraas, forsker i Statens institutt for forbruksforskning (SIFO), er mest bekymra for de fattigste, deriblant langtidsmottakere av sosialhjelp.

– For de som mottar offentlige ytelser vil en stor økning i matvarepriser få alvorlige konsekvenser, hvis en ikke tilpasser stønaden tilsvarende, sier han.

Borgeraas understreker at for de fleste i Norge er mat en mindre utgiftspost, rundt 12 prosent av husholdningsutgiftene.

– Det er mange som vil merke en prisøkning, men for de flestes del er jeg ikke veldig bekymra.

Krever mer penger

Ben Borgen er styremedlem i Fattighuset i Oslo. På det meste møter 170 personer der for å hente mat. Borgen mener boligprisene er et minst like stort problem som matprisene, men sier at han er bekymret for begge deler.

– Hvis matprisene går opp, blir det enda flere som blir nødt til å komme til oss. Vi krever tiltak for å få opp sosialhjelpen, sier Borgen.

Bedre beregninger

Karin Andersen (SV), leder for arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, mener at størrelsen på sosialhjelpen er for tilfeldig. Hun vil at stønadene skal bygge på solide beregninger av utgifter, og at høyere matpriser må tas med.

– De som tror at veldig lave ytelser fører til at folk får jobb, tar feil. Å gi folk såpass at de kan være trygge på at de har mat i kjøleskapet og nok til å betale strømregningen, er bedre hvis noen skal snu et vanskelig liv, sier Andersen, og viser til et prøveprosjekt med høyere sosialhjelpsatser i Hedmark og Oppland.