Pinnsvin og oppdrettslaks svartelistes

Lista er en del av rapporten «Norsk svarteliste 2007», som er resultatet av to års arbeid med å vurdere de økologiske konsekvensene ved spredning av til sammen 2.483 fremmede arter – fra bakterier til pattedyr. Dette er arter som er kommet til Norge på grunn av menneskelig aktivitet, de aller fleste i tidsrommet etter 1850.

Artsdatabanken har i samarbeid med flere andre fagmiljøer foretatt en risikovurdering av 217 av de 2.483 fremmede artene. Blant disse 217 har 93 fått betegnelsen høy risiko, 83 ukjent risiko og 41 lav risiko.

Bekjempelse

Torsdag skal miljøvernminister Helen Bjørnøy (SV) legge fram en nasjonal handlingsplan for bekjempelse av fremmede arter. Hvor mange av de 93 høyrisikoartene hun planlegger å bekjempe – og hvordan – vil hun kanskje fortelle på konferansen Natur 2007 i Stjørdal torsdag formiddag.

Pinnsvinet og flere andre arter er kommet på svartelista fordi de er blitt spredt til nye områder av landet ved utsetting eller annen menneskelig aktivitet. Dette gjelder flere arter ferskvannsfisk, som gjedde, ørekyte og lagesild. Kriteriet for høy risiko er at artene har negativ effekt på stedegent biologisk mangfold. Dette kan være planteliv og dyreliv både til lands og til vanns.

Ett eksempel er utsetting av pinnsvin på øyene Vega og Sørarnøy i Nordland, der dette har fått drastiske følger for bestandene av ærfugl, måker og andre fugler som hekker på bakken. Pinnsvin spiser fugleegg.

Økonomiske ressurser

At fremmede arter kan ha stor økonomisk verdi, hindrer ikke at de havner på svartelista. Kongekrabben er blitt en økonomisk ressurs. Men den er likevel svartelistet fordi den kan være en trussel mot bunndyrfaunaen, og dessuten er vert for en dødelig blodparasitt som kan overføres til torskeyngel.

Oppdrettslaks er satt på svartelista fordi mange forskere mener rømt oppdrettslaks kan føre til genetisk forurensning av ville laksestammer, som dermed mister sin unike tilpasning til de elvene der de hører hjemme.

Tromsøpalme og vinterflått

Omkring 70 prosent av de fremmede artene i Norge er karplanter. Blant karplanter som anses å representere høy risiko, er platanlønn, kjempebjørnekjeks, tromsøpalme, legepestrot, vasspest og rynkerose. Til sammen 17 arter er ført opp i denne gruppen.

Høy risiko har også bakterier som furunkulose og pærebrann, makroalger som japansk sjølyng og japansk drivtang, sopper som jordbærsvartflekk, almesjuke og eplerust, en flatorm som lakseparasitten Gyrodactylus salaris, et edderkoppdyr som vinterflått – og den mye omtalte iberiaskogsneglen eller brunsneglen, som noen medier liker å kalle «mordersneglen».

Moskus og mårhund

Fire pattedyr er plassert i gruppen fremmede arter med høy risiko. I tillegg til pinnsvinet, som blir spredt i Norge, er det kanin, østmarkmus, mink og vaskebjørn.

Moskus, ilder og villsvin regnes også som fremmede arter. Men alle disse er plassert i gruppen arter med ukjent risiko. Der finnes også mufflon, mårhund, dåhjort, bisam og sørhare. Fjellrev – nærmere bestemt rømt oppdrettsrev – er også ført opp i gruppen fremmede arter med ukjent risiko for det stedegne biologiske mangfold.

Blant fremmede arter med lav risiko nevnes edelkreps, sagtannet nøttebille, klesmøll – og arten sølvkre, som tilhører gruppen børstehaler.

(©NTB)