Åndelig hørselshemming og trostalevansker

«Effata!» sa Jesus til en døv mann med talevansker og dermed kunne mannen både høre og snakke rent. Men selv om dette høres aldri så mystisk ut, dreier det seg ikke om noe sesam, sesam. Det var intet magisk trylleformular som virker bare det uttales rett.
Det Jesus sa, var: «Lukk deg opp!» I munnen til Guds Sønn kan selv så enkle, hverdagslige ord utrette mirakler. Det spesielle i dette tilfelle var likevel at ordene ikke stod alene. Helbredelsen skjedde ikke som en skapelse av intet. Ordene var avslutningen av en legende prosess. Jesus hadde tatt mannen med seg bort fra mengden, behandlet ham fysisk, vist dyp medfølelse og påkalt Gud.
Den døvstumme mannen fikk altså sin hørsel og talens bruk som resultat av personlig og helhetlig behandling både åndelig, sjelelig og kroppslig. Noe lignende gjelder i møte med åndelig hørselshemming og trostalevansker.
Mange har store problemer med å høre Guds godhet når de lytter til kirkens forkynnelse. Da nytter det ikke med noe sesam, sesam. Det finnes intet trylleformular som virker bare det uttales rett. Andre har sin tro, men klarer ikke å uttale den så klart at de blir regnet som troende. Da hjelper det lite med ferdigformulerte uttrykk og en oppfordring om å gjenta det de kristne sier.
I begge tilfeller trengs det en personlig, legende prosess. Noen må se den enkelte i mengden, lytte med innlevelse og medfølelse, og gi den nærhet som skal til for å bygge en trygg relasjon. Kanskje leges åndelige hørevansker best ved at noen lytter. Og kanskje utvikles trosspråket best der det skapes trygghet for å prøve seg fram, uten frykt for å si noe galt og rart.
Markus 7,31-37

Knut Grønvik er misjonsprest i Areopagos