Skeie og Hedningsamfunnet forenes om felles adventssang

– Du kan ikke virkelig tro på historien om Noas ark?

Hedningsamfunnets leder Eystein Emberland ser på presten Eyvind Skeie.

– Hvordan kan man tenke seg at alle dyrene to og to gikk inn i en stor båt? Hvor kom alt vannet fra? Regnet det? Fra hvor da? Det er ikke mulig å skjønne.

Emberland banker knyttneven i bordflata.

– Jeg har faktisk sittet sammen med en arkeolog som skulle finne Noas ark, sier Skeie.

– Det kaller jeg overoptimisme, sier Emberland.

– Tror du at det går an å finne Noas ark? Fysisk? Tror du virkelig det? fortsetter han.

Skeie bare smiler.

– Unnskyld at jeg spør så direkte, ler Emberland.

Les Eyvind Skeies eget innlegg om saken her.

Ingen omvending. Hedningen har høflig avslått invitasjonen om å møtes hjemme hos presten. Her på en kafé i Oslo sentrum er de på nøytral grunn. Men selv om tonen mellom dem er humoristisk, er ikke dette tull.

– Det er viktig at dette ikke blir for harmoniserende, sier Eyvind Skeie.

– Vi har ikke endret våre grunnleggende standpunkter. Hedningsamfunnet har sin strategi, som er ganske aggressiv. Og jeg har min tro. Dette er ikke noen omvendelseshistorie.

For presten og hedningen er forsonet nå, etter en konflikt som startet før jul. Da oppdaget Eyvind Skeie at Hedningsamfunnet hadde lagt ut en tekst som lignet hans adventssang «Tenn lys» på sine nettsider. Skeie mente dette krenket hans opphavsrett, mens Hedningsamfunnet mente at de hadde sitt på det tørre og nektet å fjerne teksten.

Men da Skeie og lederen for Hedningsamfunnet, Eystein Emberland, møttes på advokatkontoret, ble de enige om heller å bruke dialog enn at saken skulle utvikle seg til en juridisk konflikt. Skeie foreslo å lage en ny sang, og nå er «Det første lyset tenner vi for våren» ferdig. Avtalen er at hedningversjonen av «Tenn lys» skal vekk fra Hedningsamfunnets nettsider, mens den nye sangen kan legges ut.

Hør Eyvind Skeie synge «Det første lyset tenner vi for våren».

Signerer kontrakt. – Jeg har laget en sånn som det her, sier Eyvind Skeie og fisker ut et ark fra en Nav-mappe, før han legger til:

– Bare litt for gøy, egentlig.

Arket er en kontrakt, som begge partene signerer på stedet. Kontrakten sier at løsningen har «fremkommet i god ånd og fordi det noen ganger er bedre å erstatte konflikt med dialog.»

Skeie var usikker på hvordan Hedningsamfunnet i det hele tatt ville stille seg til dialog.

– Hedningsamfunnet har en del konfronterende, nesten raljerende utsagn om kristne på sin hjemmeside. Jeg opplever at de av og til passerer språkets grense når det gjelder dialog.

Emberland flirer.

– Vi tror på dialog, oppklarer han.

– Men vi tror også at agitasjon kan få fram et poeng i visse sammenhenger. Hedningsamfunnet føler at vi er David mot Goliat. Noen ganger må vi skrike høyt og tydelig for å komme fram i et samfunn som fortsatt er veldig dominert av et kristent utgangspunkt. Det viktigste er ikke å være aggressive, men å være humoristiske. Noen opplever det litt støtende.

Skeie var ikke helt sikker på hva som ville komme i møtet med Hedningsamfunnet.

– Da jeg møtte Eystein, møtte jeg en mye varmere person enn mye av det som står på Hedningsamfunnets hjemmeside. Og det var derfor jeg kunne spørre om dialog. Det stemmer altså ikke at du blir en kald person dersom du har et rasjonelt forhold til virkeligheten.

Ordenes betydning. Den nye sangen tar utgangspunkt i årstidene. I det fjerde verset lyder teksten: «Må lyset seire nå når solen vender». Her hadde Skeie opprinnelig skrevet håpet i stedet for lyset, men endret det. Emberland understreker at også hedninger har håp.

– For meg er både tro og håp reelle verdier, men kanskje på en annen måte enn for kristne. Når vi lever i et samfunn med en sterk kristen tradisjon, blir disse ordene assosiert til det religiøse, og det er litt vanskelig for oss ateister, sier han.

– Lyset er også et kristent symbol, for Jesus er jo verdens lys. Sett lyset med stor L der, så ville dette bli en salme. Men det er litt mer norrønt å si lyset, sier Skeie.

Han er opptatt av at det bør finnes noen uttrykk i det han kaller det norske fellesrommet, og som alle kan enes om.

– Vi kristne kan ikke lenger arrogant eie det norske fellesrommet, sier Skeie.

LES FORHISTORIEN: Hedninger kupper kristen adventssang

Ingen omvending. Eystein Emberland vil gjerne oppklare alle misforståelser om at hedninger tror på Tor og Odin eller er satanister. Han kan gjerne kalle seg ateist, men foretrekker hedning.

– Vi syns hedning er fint, fordi det har en liten snert mot de kristne, sier Emberland.

– Vi skal jo omvende hedningene, skyter Skeie inn.

– Hvis han forsøker å omvende meg, tar jeg det som en kompliment. Vi hedninger føler oss ganske trygge på vårt ståsted, sier Emberland.

Han får ofte spørsmål om hva han egentlig tror på, og syns ikke det er vanskelig å svare på.

– Vi tror på menneskeverd, menneskelig kreativitet, fornuften, fellesskap og toleranse. Når det kommer til det vi faktisk tror på, så har vi mye felles. Men det er når vi kommer til det vi ikke tror på, at vi skiller vei. Derfor blir det ofte mye snakk om det vi ikke tror på, sier Emberland.

Forenes rundt pianoet. Eyvind Skeie vil ikke sette seg på pianokrakken i foajeen der blant annet Det Norske Kammerorkester holder til før han har lukket alle dørene inn til kontorene.

– Jeg er en primitiv pianist, unnskylder han seg.

Eystein Emberland presiserer at han ikke ble valgt som leder i Hedningsamfunnet på grunn av sangstemmen, men synger likevel forsiktig med på den nye adventssangen.

– Jeg har skrevet en hel salmebok, med 316 salmer. Den skal du få av meg neste gang vi møtes. Hvis du synger deg gjennom den, så er du frelst når du kommer til nummer 14, sier Skeie.

De vil fortsette å møtes framover, fordi de syns det er interessant å diskutere med hverandre.

– Men vi er ikke enige selv om vi kan ha det hyggelig sammen. Vi må kunne omgås, men likevel være beintøffe og skarpe på det vi mener, sier Emberland.

Når møtet er over, tar de to hverandre i handa.

– Jeg tar kontakt når jeg er tilbake fra Egypt, så...

Skeie bøyer seg vekk så Emberland ikke skal høre, og hvisker:

– Så ser vi hva Herren vil.

– Med herren mener du vel meg? ler Emberland.