Vil moderne slaveri til livs

Problemet er enormt: Over 40 millioner mennesker er ofre for moderne slaveri, som omfatter alt fra menneskehandel til tvangsarbeid, tvangsmessig prostitusjon og grovt barnearbeid.

– Dette er et av verdens raskest voksende problemer når det gjelder menneskerettigheter. Det omfatter enorme beløp, og er dermed også en del av den næringskjeden vi deltar i som forbrukere, sier utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF).

LES MER: Kristen-Norge med opprop

Starter bistandsprogram

Samtidig som regjeringen med KrF som pådriver setter i gang utredning av en anti-slaverilov etter modell fra foregangslandet Storbritannia, skal utviklingsministeren samle arbeidet om kampen mot moderne slaveri i et nytt bistandsprogram.

Regjeringen har allerede bevilget 100 millioner kroner til dette programmet, gjennom tilskudd til Global Fund to End Modern Slavery.

– Ulike former for moderne slaveri rammer noen av de aller mest sårbare. Dersom vi skal ha mulighet til å nå de ambisiøse bærekraftsmålene for 2030, er skjerpet kamp mot moderne slaveri et utviklingspolitisk sentralt grep, sier Ulstein.

Hans ambisjon er at Norge blir en av spydspissene i dette arbeidet.

LES OGSÅ: – Bare én av 100 overlever

Roser satsingen

– At det nå blir etablert et spesifikt utviklingsprogram for moderne slaveri er et fantastisk initiativ fra regjeringen. Det gir muligheten til å skape en norsk modell som kan bli en viktig faglig og politisk bidragsyter i denne kampen internasjonalt, sier seniorrådgiver Tina Davis i Raftostiftelsen.

Raftostiftelsen har lenge vært en pådriver for å trappe opp kampen mot det Davis betegner som at av vår tids mest omfattende menneskerettighetsbrudd.

– Av 40 millioner mennesker som er ofre for menneskehandel, er 25 millioner fanget i tvangsarbeid. 70–80 prosent av dette tvangsarbeidet skjer i privat sektor, påpeker Tina Davis.

Totalt blir det anslått at moderne slaveri skaper 150 milliarder kroner i årlig fortjeneste, blant annet gjennom barnearbeid i produksjonen av varer vi som forbrukere kjøper.

Land går foran

Storbritannia vedtok i 2015 en moderne slaverilov som forplikter store selskaper til å rapportere om hva de vil gjøre for å forhindre og avdekke moderne slaveri knyttet til sine leverandørkjeder.

På slutten av fjoråret gikk Australia enda lenger i slike krav til næringslivet, California har også vedtatt en antislaverilov, mens lignende utredes i Canada og Kong Hong.

LES OGSÅ: Skeptisk til ny lov

– Når vi setter i gang utviklingsprogrammet mot moderne slaveri, vil vi trekke på erfaringene på feltet både fra frivillige organisasjoner, politiet og framstående fagmiljøer som Raftostiftelsen, samtidig som næringslivet må ta et større ansvar, sier utviklingsminister Dag-Inge Ulstein.

Må satse bredt

En av Norges fremste eksperter på feltet, tidligere politiadvokat og statsadvokat Rudolf Christoffersen, var i går i møte i Strasbourg som Norges representant i Europarådets råd mot menneskehandel (Greta). Han sier regjeringens initiativ er svært prisverdig:

– Menneskehandel er blant de mest omfattende, alvorlige og inhumane kriminalformer vi står overfor i dag. Det er også en av de mest profitable formene for kriminalitet, som må bekjempes med alt fra effektiv straffeforfølgelse og jakt på bakmennene og de som rekrutterer, til å få ned etterspørselen på kjøp av de varer og tjenester som de tilbyr, sier Christoffersen.

Han mener det trengs enda større bevissthet på hvilken grov utnyttelse av fattige og ressurssvake mennesker som ofte ligger bak, når vi kjøper svarte tjenester til for eksempel oppussing.

Rekrutterte tiggere

– I Bergen så vi i fjor steinleggere fra Irland som kjørte rundt og tilbød svarte tjenester til folk som fikk anlagt billige oppkjørsler, der det viste seg at de rekrutterte rumenske tiggere fra Bergen sentrum som arbeidere, sier Rudolf Christoffersen.

Samtidig mener han at en opphevelse av sexkjøpsloven, slik blant andre Amnesty International anbefaler av hensyn til de prostituerte sin sikkerhet, er et helt feil virkemiddel.

– Alt jeg har sett gjennom mange år når det gjelder politiets arbeid mot menneskehandel, er at sexkjøpsloven har en klar, normativ effekt. Den er et tydelig signal om at kjøp av seksuelle tjenester er galt, og det bidrar til at etterspørselen og dermed profittpotensialet for bakmennene går ned, sier Christoffersen.