«Dette er svært ambisiøse mål, men de er også nødvendige», sa finansminister Jan Tore Sanner (H) da han innledet fredagens pressekonferanse.

Inntil i dag har Norges målsetning vært å kutte 40 prosent i klimautslipp innen 2030. 

Norges forsterkede klimamål er å redusere utslippene med minst 50 prosent og opp mot 55 prosent sammenliknet med 1990-nivå.

Det varslet klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V), finansminister Jan Tore Sanner (H) og barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) på en pressekonferanse på fredag.

– Du skal ikke underslå at 40 prosent allerede er et krevende mål. Men vi mener vårt nye mål med 50 prosent er riktig, og jeg tror vi skal klare det, sier Rotevatn til Vårt Land.

 

Eneste land

To dager før Parisavtalens frist er Norge det eneste vestlige landet som hittil har sendt inn et forsterket klimamål.

Ifølge Parisavtalen skal alle land melde inn nye eller oppdaterte utslippsmål til FN hvert femte år. 2020 er første gang land skal melde inn oppdaterte utslippsmål, og fristen er søndag 9. februar.

Hittil har nesten ingen land sendt inn forsterkede mål, og EU har meldt at de ikke rekker fristen.

– Ved å forsterke klimamålet vårt, sender vi signalet om at dette er noe vi tar på alvor. Nå håper vi at særlig EU og særlig de store utslippsnasjonene som Kina og India vil følge etter, sier Rotevatn.

Naturvernforbundet: Målet må være førende

– Med disse målene viser Norge at vi vil ta vår rettferdige del av ansvaret for den globale klimadugnaden. Parisavtalen avhenger av at land som er ansvarlig for mesteparten av klimakrisa, som Norge, sender klare signaler om at de er villige til å gå foran med klimakutt, sier Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet

– Vi forventer at målet nås med kutt i Norge. Målet må være førende for all politikk og næringsliv, og regjeringen må følge opp så snart som mulig med en ny klimamelding som dekker alle sektorer og skisserer en rettferdig, grønn omstilling bort fra olje- og gassproduksjon, sier Lundberg.

Konkrete tiltak

– Hvilke konkrete tiltak vurderes for å oppnå dette målet innen 2030?

– Mange av de finner man i Klimakur som vi la frem i forrige uke. Der er det en rekke tiltak på tvers av sektorer. De er alle til vurdering og på en viktig høringsrunde nå.  Og så skal vi levere en klimaplan til Stortinget i løpet av året, sier Rotevatn.

– Var Frp enige i dette nye klimamålet?

– Dette er opplagt en diskusjon som har vært i regjeringen over tid. Dette har krevd grundige runder i alle departement. Hvorvidt Frp er enige i det vi har foreslått i dag, må du nesten spørre dem om, svarer Rotevatn.

Les Klimakur, som nå er sendt ut på høringsrunde fra Miljødirektoratet på vegne av Klima og Miljødepartementet her: Klimakur 2030.

Frp: – Seier over fornuften

Energi- og miljøpolitisk talsperson i Frp, Jon Georg Dale, er ikke imponert over regjeringens varslede utslippskutt.

– Når regjeringen i dag varsler forsterkede klimamål er det nok et bevis på at det er symbolpolitikken som er det viktigste i klimapolitikken sier Dale.

Før Frp nylig forlot regjeringen, rakk Dale å være både samferdsels- og landbruks- og matminister.

– Når regjeringen nå melder inn en økt forpliktelse skjer det uten at vi vet noen ting om hva dette koster, om det bidrar til reduserte globale utslipp, eller hva det betyr for norske arbeidsplasser. Det er bare å gratulere Venstre med en ny seier over fornuften sier Dale.

Kirkens Nødhjelp fornøyde

Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, var raskt ute med å rose regjeringens nye klimamål.
«Kirkens Nødhjelp synes det er svært gledelig at Norge nå melder inn et forsterket klimamål under Parisavtalen. Dette er gode nyheter for den globale klimakampen, men aller mest for verdens fattige som vi jobber sammen med hver dag, og som akkurat nå må håndtere alvorlig tørke, flom og sult», skriver Høybråten i en pressemelding.

Regjeringen har lyttet til vårt krav om å sette seg et klimamål i tråd med vårt ansvar, og gjør at Norge nå har et klimamål i et internasjonalt toppskikt. Vi forventer nå at regjeringen jobber for å ende på 55 prosent kutt. Dette legger press på EU, og er en viktig støtte til de EU-landene som jobber for et ambisiøst klimamål, sier Høybråten.

Ropstad: – Er det noe vi trenger, så er det håp.

– Hvor viktig er det for Krfs å markere seg i klimasaker som dette?

– Først og fremst er det viktig for verdens fattigste, for de som rammes hardest av klimaendringene. Noe av det viktigste for KrF er å ta vare på de som har mye større utfordringer enn oss med klimaendringer, og å sikre et framtidig samfunn for Norge. Det at vi har fått til dette, og at vi er det første vestlige landet som har forsterket, det har vært en viktig sak for KrF, sier Ropstad til Vårt Land.
I sitt innlegg på pressekonferansen tok Ropstad et oppgjør med klimapessimister: «Noen sier alltid at det ikke nytter, og at hva vi gjør i Norge ikke har noen vits. Det er et håpløst budskap. Og er det noe vi trenger i dag så er det håp».

Regjeringen sier det er ventet at flere land vil melde inn et forsterket mål i løpet av året, og før klimatoppmøtet i Glasgow i november.

– Norge skal ta en lederrolle med å kutte utslipp både nasjonalt og internasjonalt, og vi skal gjøre det i et tett samarbeid med EU. Med forsterket innsats skal vi kutte utslipp betydelig i tiden som kommer. Det må bli lettere for folk å ta klimavennlige valg og vi skal legge til rette for grønn om omstilling i næringslivet, sier finansminister Jan Tore Sanner.

Samarbeider med et avventende EU

Europakommisjonen har i sin European Green Deal varslet at de vil legge frem en plan for å øke EUs mål til minst 50 prosent og opp mot 55 prosent. Regjeringen sier de har arbeider for at EU skal øke sitt mål til 55 prosent.

Hvordan et økt klimamål i EU vil gjennomføres og fordeles mellom kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor er ikke avklart.

Her får Miljøagentene levere inn Norges nye klimamål: 

LES MER: 

• Bistand er viktig – å stanse klimakrisen er viktigere

• Det er tid for årsoppgjøret. Men hva gjør vi når verdens årsregnskap går i minus?

• Da han så det ville bety mer for verdens fattige å stanse global oppvarming, forlot han bistands­feltet