Nyheter

– Vil aldri få til god nok oppfølging

Overlege Thorbjørn Brook Steen mener det er bedre å anta at det er behov for hjelp etter en spontanabort, enn å anta at det ikke er det.

– Vi er del av en tid hvor det er vanligere å snakke om de vanskelige tingene man har vært gjennom. Det er flere som skjønner hva de har krav på. Samtidig er vi del av en tid hvor helsevesenet skal være mest mulig effektivt, sier Thorbjørn Brook Steen, overlege ved fødeavdelingen på Ullevål sykehus.

Han er en av dem som setter pris på at det er satt søkelys på oppfølgingen kvinner får etter at de opplever en spontanabort.

– Vi er utrolig flinke på å følge opp dem som opplever en dødfødsel, altså etter uke 22. En dødfødsel vil alltid være unaturlig. Da gir vi maks, og er inne med jordmødre, spesialsykepleiere og prester. Men når man opplever en senabort eller spontanabort er oppfølgingen så å si lik null.

• LES MER: Det siste tiåret har over 500 gravlagt sine dødfødte barn, bare i Oslo

– Vi bør anta at det er et behov

Brook Steen sier rett ut at man nok heller aldri vil få den oppfølgingen.

– Det er for mange, rett og slett. Vi er raskt ute med å si at det de opplever er helt normalt, men vi er ikke inne med den oppfølgingen mange av dem trenger. Jeg mener vi kunne snudd om på det og holdt fast ved at dette er normalt, men at det også for mange oppleves som et stort tap. Og derfor burde vi kunne fulgt dem bedre opp.

Overlegen peker også på at sykehuset ikke får noen inntekter på å følge opp disse pasientene.

– Det er fælt å si, men nettopp derfor kunne vi trengt øremerkede midler for å gi disse kvinnene den oppfølgingen de trenger.

– Frykter du man kan skape et behov som ikke var der i utgangspunktet?

– Nei, jeg tror vi må tenke annerledes. Vi må anta at behovet er der og heller nedtone det, enn risikere at folk i ettertid skal føle at de ikke ble ordentlig ivaretatt.

«Om Gud vil»

På et stort sykehus som Ullevål, hvor Brook Steen er overlege, vil det komme rundt tre til fem pasienter hver dag som opplever en spontanabort.

Hvorfor er det så vanlig å miste barn i magen?

– Til muslimske pasienter sier jeg noen ganger «Insh'Allah» («om Gud vil» red.anm.), og da er det stor forståelse for at det er noe i det. For å si det med bred pensel så er det at naturen rydder opp, dette var ikke liv laga. Så kan man rimelig bruke ord som at det er genetiske årsaker, anatomiske grunner eller sykdom hos mor. Og noen ganger går det bare ikke.

MER OM SVANGERSKAPSAVBRUDD:

• Sykehusprest Ida Faye har gravlagt foster helt ned til tolvukersgrensen

• Den danske kulturministerens datter døde bare uker før termin

• Den norske kirke vil lage bedre ritualer for dem som dør i mors liv

---

Dødfødsel

  • En dødfødsel er definert som fødsel av et barn som ikke viser livstegn fra og med svangerskapsuke 22 eller over 500 gram (Verdens helseorganisasjon).
  • Dersom barnet fødes dødt før dette, kalles det senabort eller spontanabort. Man antar at én av fem graviditeter i Norge ender i spontanabort før uke 22.
  • Grensen på 22 uker er valgt fordi ingen barn som er født før 22. svangerskapsuke er i stand til å overleve utenfor livmoren, selv med verdens mest avanserte nyfødtmedisin.
  • Når det gjelder om lag 25 prosent av dødfødslene i Norge, finner man ingen årsak til dødsfallet.
  • I 2018 ble 191 barn i Norge født døde.
  • Kilder: Landsforeningen uventet barnedød, NHI, Helsebiblioteket

---

Les mer om mer disse temaene:

Elise Kruse

Elise Kruse

Elise Kruse er religions- og featureredaktør i Vårt Land. Hun har jobbet i avisen siden 2017, som journalist, kommentator og som nyhetsleder.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter