49 mennesker er bekreftet drept etter terrorangrepene på Linwood-moskeen og Noor-moskeen i Christchurch New Zealand, som fant sted torsdag ettermiddag, lokal tid.

Den antatte hovedgjerningsmannen, en australsk, høyreekstrem mann som kaller seg Brenton Terrant, skal ha direktesendt angrepet mot moskeene på Facebook. Mannen sier selv at han er 28 år.

Mens 7 mennesker ble drept i Linwood-moskeen, mistet 41 mennesker livet i Noor-moskeen. Hvis forbindelsen til ytre høyre blir bekreftet, er angrepet det verste som vært direkte rettet mot muslimer i et vestlig land, skriver AFP.

LES OGSÅ: 49 drept i terrorangrep mot moskeer på New Zealand – tre pågrepet

Lappeteppe

Jørgen Ringen Andersen er presseansvarlig i ANSA, en organisasjon for studenter i utlandet. Han forteller at ANSA har to registrerte medlemmer i Christchurch-området.

– Vi har fått kontakt med begge, og de har det bra. De blir fulgt opp av våre ansatte i området, og får tilbud om psykologhjelp.

Øyvind Strømmen er journalist og ekspert på høyreekstreme miljøer. Han sier det som angivelig er gjerningsmannens manifest har en del likheter med Anders Behring Breviks manifest.

– Breivik og hans påståtte tempelridderorden refereres til som en inspirasjon, og det sies at sistnevnte har godkjent angrepet. I manifestet refereres imidlertid også både den britiske fascistlederen Oswald Mosley og amerikansk høyreekstremisme. Manifestet er satt sammen av en rekke kortere tekster, og er et lappeteppe av høyreekstreme ideologier som er sauset sammen, forteller Strømmen.

Anders Behring Breiviks advokat Øystein Storrvik sier til VG at dette er lite sannsynlig at det har vært kontakt mellom Breivik og Terrant.

LES OGSÅ: Norske politikere om terrorangrepet: Vondt, mørkt, trist

Marginal ideologi

Øyvind Strømmen mener Australia og New Zealand ikke har store høyreekstreme miljøer.

– Innvandringsdebatten går i Australia og New Zealand slik den gjør i alle vestlige land. Det har vært en del snakk om at høyreekstreme krefter er på fremmarsj i Australia, men det er likevel snakk om en svært marginal ideologi.

Han påpeker at det ikke nødvendigvis er en sammenheng mellom antallet innvandrere i et land, og størrelsen på landets høyreekstreme miljøer.

– Høyreekstrem ideologi sprer seg på internett. Høyreekstremister bruker nettet som kilde, og i manifestet som har blitt publisert av en av de arresterte, ser man også hvordan han klipper sammen ideer fra ulike høyreekstreme kilder, sier Strømmen.

Multikulturelt

Olav Bjerke Soldal har studert australsk politikk, og har tidligere jobbet som praktikant på den norske ambassaden i Canberra. Han beskriver Australia og New Zealand som utpregede multikulturelle samfunn.

– Australia er en innvandringsnasjon, slik som USA. Landet har hatt en kontrollert, merittbasert innvandringspolitikk de siste tiårene, forteller Soldal.

Asylpolitikken har imidlertid vært et mer kontroversielt tema i den australske offentligheten.

– Asylsøkerne kommer til landet via båt, og majoriteten av søkerne kommer fra Sri Lanka, Indonesia og Iran. Australske myndigheter har hatt en veldig restriktiv politikk på dette feltet, og det har det vært relativ stor konsensus om i befolkningen.

Asylsøkere som kommer som båtflyktninger til Australia blir plassert i interneringsleirer på øya Nauru og på Papua Ny-Guinea mens asylsøknadene behandles. Der blir de værende, også hvis de får innvilget opphold.

Soldal mener imidlertid at innvandringskritikken i landene i liten grad er knyttet til innvandrernes tro.

– Jeg opplever ikke Australia, og heller ikke New Zealand, som islam-kritiske land. De srilankiske asylsøkerne er som regel ikke muslimer. Og indonesisk islam er veldig ulik islam i landene i Midtøsten, for eksempel, sier Soldal.

LES OGSÅ: New Zealand-angriper hevder han var i kontakt med Anders Behring Breivik

Medfølelse

Etter gårsdagens angrep strømmet kondolansene til New Zealand. Statsminister Erna Solberg (H) skrev at angrepet «viser at det internasjonale arbeidet mot ekstremisme er ekstremt viktig. Men først og fremst så sørger vi i dag over alle de drepte og sårede, og ikke minst gir vi solidaritet til deres familier.»

Pave Frans meddelte at han var «svært trist av å høre om skadene og dødsfallene forårsaket av meningsløs vold». Russlands president Vladimir Putin skrev at et «angrep på fredelige mennesker samlet til bønn er sjokkerende i sin grusomhet og kynisme», mens Donald Trump i sin kondolanse sa at «USA står sammen med New Zealand med alt vi kan».