Skytingen fant sted like etter at fredagsbønnen startet rundt klokken 13.40 i Noor-moskeen i Christchurch.
Et vitne forteller til Radio New Zealand (RNZ) at en mann ikledd militærjakke, hjelm og briller, entret moskeen og avfyrte skuddene.
– Det var et nøye planlagt angrep, men våre verdier kan ikke bli svekket av dette angrepet. Jeg fordømmer ideologien til personene som sto bak dette. Dere valgte kanskje oss, men vi avviser dere fullstendig, sa New Zealands gråtkvalte statsminister Jacinda Ardern.
Fredagsbønn
Fredagsbønnen er en ukentlig bønn der muslimer verden over samles i nærliggende moskeer. Idet fredagsbønnen begynte i Noor-moskeen i Christchurch, avfyrte en av gjerningsmennene skudd mot folkemengden.
Ifølge leder Mustafa Farouk i en muslimsk paraplyorganisasjon på New Zealand, kan så mange som 500 ha vært i Noor-moskeen.
– Jeg så døde mennesker overalt, sier øyenvitnet Len Peneha.
Kort tid senere ble det meldt om skyting i Linwood-moskeen i samme by.
Ifølge politiet ble 41 drept i Noor-moskeen. I Linwood-moskeen ble sju drept. Det er uklart hvor det siste offeret ble skutt.
Verste angrep mot muslimer
Hvis forbindelsen til ytre høyre blir bekreftet, er angrepet blant de mest alvorlige angrepene som har skjedd, og det verste direkte rettet mot muslimer i et vestlig land, skriver AFP.
I januar 2017 skjøt en mann under kveldsbønnen i en moské i Quebec i Canada og etterlot seg seks drepte og 35 sårede. Gjerningsmannen, den franske studenten Alexandre Bissonnette som har høyreekstreme sympatier, ble dømt til 40 års fengsel.
Senere samme år, 19. juni, kjørte 48 år gamle Darren Osborne en varebil inn i en gruppe mennesker som sto utenfor moskeen i Finsbury Park i London. 51 år gamle Makram Ali ble drept og ni andre såret. Osborne ble dømt til 43 år fengsel for angrepet.
Den svenske forskeren Anna-Lena Lodenius er ekspert på høyreekstremisme. Hun sier høyreekstrem terror alltid har eksistert side om side med venstreekstrem terror og jihadistisk terror.
Hevnmotiv
– Nå dominerer jihadistisk terror, som står for 70–75 prosent av ugjerningene, men det har hele tiden forekommet alvorlige høyreekstreme handlinger, sier Lodenius til det svenske nyhetsbyrået TT.
At gjerningsmannen i Christchurch skal ha uttrykt at han ville hevne den svenske elleveåringen Ebba Åkerlund som døde i terrorangrepet i Stockholm i 2017, oppfatter Lodenius som foruroligende. Hun framhever også det at han har forberedt seg over lang tid og tilsynelatende skrevet et manifest.
– Det er ikke uvanlig at gjerningsmenn skriver et manifest. Vi har sett det hos Breivik, og Peter Mangs, som skjøt mennesker i Malmö, skrev en hel bok om sine motiver, sier forskeren.
Fengslingsmøte
Politiet fant også to hjemmelagde bomber i biler. De ble uskadeliggjort av militærpolitiet i Christchurch.
Skoler og gater ble sperret av. Også Cathedral Square, der tusenvis av elever og studenter skulle holde en klimamarkering, ble sperret. New Zealands politisjef Mike Bush uttalte «at det ikke blir mer alvorlig enn dette».
Politiet opplyste først at tre menn og en kvinne var pågrepet, men statsminister Jacinda Ardern sier en av dem er sjekket ut av saken. En av de antatte gjerningsmennene er en voldelig høyreekstremist fra Australia, opplyser Australias statsminister Scott Morrison.
Den ene av de tre pågrepne er en mann i slutten av 20-årene. Han er siktet for drap og blir framstilt for varetektsfengsling lørdag morgen lokal tid.
De to andre ble pågrepet med våpen, men det er uklart om de har forbindelse til angrepet, opplyste politisjef Mike Bush fredag kveld lokal tid.
Det er uklart hvor mange som skal ha vært involvert i angrepene, men politiet jakter ikke aktivt på flere gjerningspersoner.
Fordømmelse
– Jeg fordømmer det voldelige, høyreekstreme terrorangrepet som tok livet av så mange uskyldige newzealendere i det de på fredelig vis skulle praktisere sin tro i moskeene i Christchurch, skriver Morrison på Twitter.
Dette er en av de mørkeste dagene i New Zealands historie, sier statsminister Ardern etter massakren.
– Mange av dem som er rammet av denne skytingen, kan ha innvandrerbakgrunn eller til og med være flyktninger. De har valgt å gjøre New Zealand til sitt hjem og New Zealand er deres hjem. De er oss. Personene bak denne volden, er ikke oss. De har ingen plass i New Zealand, sier hun.
Advarer mot video
Newzealandsk politi advarer mot å dele en video som skal vise en glattbarbert hvit, korthåret mann som kjører til en moske der han begynner å skyte idet han går inn i bygningen. AFP har analysert videoen, som ble direktesendt på Facebook Live, og konkludert med at den er ekte. Videoen er imidlertid ikke verifisert av politi eller andre.
– Vi oppfordrer på det sterkeste til at videolenken ikke blir delt. Vi jobber med å få fjernet ethvert opptak, uttaler politiet videre.
