Å utrydde sult og fattigdom er de to første av 17 hovedmål som verdens ledere i 2015 bestemte seg for å oppnå innen 2030. En tredjedel av løpet er snart tilbakelagt, og på nesten alle punktene må tempoet kraftig opp for å komme i mål i tide. Klimaendringer og ulikhet er største trusler mot framgangen.

– Det er overtydelig at det trengs en mye mer omfattende, raskere og mer ambisiøs satsing for å få til den sosiale og økonomiske endringen som trengs for å nå 2030-målene, advarer FNs generalsekretær i António Guterres i forordet til FNs nye statusrapport om bærekraftsmålene.

LES MER: Ulstein vil løfte de fattigste

Ligger bak skjema

Fortsatt må nesten fire av ti ansatte arbeidere i Afrika sør for Sahara klare seg med under 15 kroner om dagen. Likevel har verden de siste 30 årene tatt store steg i retning det ambisiøse målet om å utrydde fattigdom globalt:

Andelen fattige er redusert fra 36 prosent i 1990 til anslagsvis 8,6 prosent i fjor. Men framgangen har bremset opp. Med dagens utviklingstempo vil fortsatt 6 prosent, mer enn 500 millioner mennesker, leve i ekstrem fattigdom i 2030.

I kampen for å utrydde all sult går utviklingen nå feil vei. Mens det var anslagsvis 784 millioner underernærte i 2015, var dette økt til 821 millioner i 2017.

LES MER: Klimakrise øker sultproblemet

Klimaendringer ødelegger

Ifølge rapporten er klimaendringene i ferd med å ødelegge mye av framgangen som er oppnådd, dersom det ikke blir tatt mer resolutte grep:

– Målene henger sammen. Klimaendringer henger sammen med fattigdom, som henger sammen med katastrofer, som henger sammen med sult, som henger sammen med vannmangel og tap av biomangfold, sier Yongyi Min som leder FNs arbeid med å overvåke målene, til nettstedet Devex.

LES MER: Frykter katastrofe på Afrikas Horn

Enorme økonomiske tap kan knyttes til klimarelaterte katastrofer som tørke, stormer, hetebølger og flom. Likevel investeres det fortsatt mindre i klimaaktiviteter (681 milliarder dollar i 2016) enn i fossil energi (781 milliarder dollar).

Områder blir ubeboelige

– Det som haster mest er handling mot klimaendringer. Som vi allerede ser, vil de sammensatte effektene bli katastrofale og irreversible. (...) Disse effektene, som vil gjøre mange deler av kloden ubeboelig, vil gå hardest ut over de fattige. De vil sette matproduksjon i fare, føre til omfattende matmangel og sult, og potensielt føre på flukt opp mot 140 millioner mennesker innen 2050, advarer FN-rapporten.

LES OGSÅ: Avviser folkevekst som klimaproblem

Økende forskjeller

Den peker på økende forskjeller både innenfor og mellom land som den nest største utfordringen for å nå FNs bærekraftsmål. Fattigdom, sult og sykdom fortsetter å være konsentrert blant de fattigste og mest sårbare gruppene av mennesker og land. Mer enn 90 prosent av alle mødredødsfall skjer i mellom- og lavinntektsland.

Fattige dominerer også blant de mer enn 600 millioner barn og unge med «sjokkerende dårlige ferdigheter i lesing og matematikk». Disse utgjør over halvparten av verdens barn og unge, i det rapporten karakteriserer som «en global læringskrise».

LES MER: Frykter «klima-apartheid»

Driver rovdrift på kloden

Mål nummer 12 om å sikre ansvarlig forbruk og produksjon går i helt feil retning. Rapporten beskriver rovdrift på natur og ressurser. Det økologiske eller materielle fotavtrykket, som viser hvor mye råvarer som forbrukes for å tilfredsstille forbruksetterspørselen, er mer enn fordoblet siden 1990.

Fortsetter vi å tappe klodens ressurser i samme tempo som nå, vil dette fotavtrykket være mer enn fire ganger større i 2060 enn det var i 1990.

– Det globale, materielle fotavtrykket øker raskere enn både befolkningsveksten og økonomisk vekst. (...) Det er helt nødvendig å snu denne trenden, konkluderer rapporten, som påpeker at livsstilen til mennesker i rike land er helt avhengig av å tappe ressurser fra fattige land.

LES MER: Desperat jakt på vann i indisk storby

Framgang på noen områder

Tross manglende framdrift på viktige områder, er det også mye som går bra. Omfanget av mødredødelighet, samt alvorlig sykdom og død for barn under fem år, er kraftig redusert de siste tiårene.

Det samme er antallet hiv-smittede voksne i Afrika sør for Sahara, og så mange som ni av ti har nå tilgang til elektrisitet. Det rapporteres også om framgang i kampen for bæredyktige hav: Nedgangen i fiskebestanden ser ut til å ha stabilisert seg, og det er tatt grep mot ulovlig og uregulert fiske.

Derimot fortsetter avskogingen, om enn i litt lavere tempo, og det må en langt kraftigere innsats til dersom bevaring av viktige områder for biologisk mangfold skal nå 2030-målene.