– Vi risikerer en framtidig situasjon med «klima-apartheid» hvor de rike betaler for å unnslippe ekstrem hete, sult og konflikter, mens resten av verden må lide, sier FNs spesialrapportør på ekstrem fattigdom og menneskerettigheter, Philip Alston.

Fredag la han fram en ny rapport for FNs menneskerettighetsråd i Genève. Her tegnes det et svært dystert bilde av en verden i klimaendringenes vold, allerede i nær framtid.

LES OGSÅ: Vannkrise i India rammer millioner

– Urettferdighet i praksis

Klimaendringene truer med å slå beina under 50 år med framgang i utviklingsarbeidet, bedring av den globale helsesituasjonen og bekjempelsen av fattigdom, påpekes det i rapporten.

– Klimaendringene kan føre mer enn 120 millioner mennesker ut i fattigdom innen 2030, og de vil få størst konsekvenser for fattige land og regioner og stedene hvor fattige mennesker bor og arbeider, sier Alston.

Selv hvis verden klarer å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader fram mot år 2100, noe som omtales som «urealistisk» i rapporten, vil mange mennesker ha valget mellom sult eller migrasjon, konstaterer han.

Fattiges hovedbyrde

Kirkens Nødhjelp er svært bekymret for det som kan være i vente, og peker samtidig på at den fattigste halvparten av verdens befolkning kun står for 10 prosent av verdens CO2-utslipp.

– De fattigste menneskene har bidratt minst til klimakrisen. Likevel må de bære hovedbyrden av krisen, konstaterer generalsekretær Dagfinn Høybråten i Kirkens Nødhjelp.

– De rammes hardest av flom, tørke, mat- og vannmangel, og de har ikke råd til å beskytte seg mot klimaskapte kriser. Dette er urettferdighet i praksis. Rapporten fra FNs spesialrapportør oppsummerer tydelig den grove uretten i hvordan klimaendringene rammer i verden, fortsetter han.

LES MER: Roper varsko om matmangel

– I feil retning

Philip Alston er nådeløs i sin kritikk av måten mange av verdens politikere har respondert på klimakrisen så langt. Han konstaterer at flere land har ignorert alle vitenskapelige advarsler.

– Selv i dag er det for mange land som velger kortsiktige skritt i feil retning, sier Alston.

I rapporten pekes det på mangelfulle forpliktelser for å få ned klimautslipp og finansiere klimatiltak, samtidig som subsidieringen av oljesektoren fortsetter.

Norge er et eksempel på begge deler. Siden 1990 har de norske utslippene økt med 3,4 prosent, mens andre europeiske land har mer enn halvert sine utslipp. Samtidig legger regjeringen til rette for mer leteboring hvor staten dekker store deler av utgiftene. Så sent som 29. mai utlyste en svært fornøyd olje- og energiminister, Kjell-Børge Freiberg (Frp), 90 nye blokker i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet.

– Det å fortsette på samme kurs er en oppskrift på økonomisk katastrofe, mener Alston.

– Ulikheten øker

– Rapporten er en klar advarsel mot en verden hvor ulikheten mellom fattig og rik øker og blir enda mer grell, sier Høybråten.

– Rike mennesker kan i større grad betale seg ut av konsekvensene fra klimakrisen. De kan flytte, de kjøpe vann og dyr mat. Det kan ikke fattige mennesker.

Høybråten mener det nå må handles umiddelbart for å forhindre en «katastrofal utvikling».

– Norge må øke sin klimafinansiering i tråd med Parisavtalen. Ifølge Stockholm Environment Institute bør Norge bistå med opp imot 65 milliarder kroner i klimafinansiering per år. Det er et høyt tall, men det vil bli stadig dyrere for hvert år som går, hvis vi ikke øker innsatsen betraktelig nå, påpeker Høybråten.

LES OGSÅ: Barn i verden får det stadig bedre – med ett unntak

Feie for egen dør

Dette bekreftes av Alston.

– Det som en gang ble betraktet som en katastrofal oppvarming, framstår nå som hva som i beste fall kan skje, påpeker han.

Høybråten mener videre at Norge i langt større grad må begynne å feie for egen dør.

– Norge må også trappe opp arbeidet med å kutte utslipp, sier Kirkens Nødhjelps generalsekretær.

– Det er uholdbart at norske utslipp fortsatt øker. Danmark har i dag forpliktet seg til 70 prosent kutt innen 2030, mens Sverige har mål om å kutte 63 prosent. Norge sakker akterut.

Tor Sandberg
Saken var først publisert i Dagsavisen