Selv om anslaget om nesten 50 prosent flere mennesker på kloden ved århundreskiftet er usikkert, mener samfunnsgeograf Nina Bergan Holmelin at en slik økning i seg selv ikke truer FNs mål om å begrense oppvarmingen av kloden til 1,5 grader.

– Nei, bedre helse og levestandard har for lengst bidratt til at befolkningsveksten i verden har avtatt. Befolkningsveksten var sterk på 1800- og 1900-tallet, og den prosentvise økningen nådde toppen rundt 1970. Siden har den sunket, sier Holmelin, forsker ved CICERO Senter for klimaforskning.

Barnetall er halvert

Fra 1950 er de globale fruktbarhetstallene gått ned fra gjennomsnittlig fem barn per kvinne til 2,5 barn per kvinne. Dersom dette synker videre til et snitt på 2,1 barn per kvinne, vil befolkningstallet i verden holde seg stabilt på sikt.

– Når klodens befolkning likevel vil øke ganske betydelig fram mot 2100, så er det fordi de som allerede er født i en tid med høye barnetall, fortsatt lever. Verden er nå i en overgangsfase før vi vil få en stabilisering av folketallet, sier Holmelin.

Dette henger også sammen med økt satsing på utdanning for jenter, som gir høyere giftealder og færre barn, samt fattigdomsreduksjon, bedre kosthold, helsestell og sanitærforhold, sosiale sikkerhetsnett, vaksiner og økt tilgang på prevensjonsmidler.

LES OGSÅ:

Kristenledere dropper flyreiser

Må kutte hardt

FNs klimapanel (IPCC) leverte i oktober en rapport som tyder på at ytterligere oppvarming er farligere enn tidligere antatt. For å klare å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader innen 2100, må vi kutte klimagassutslippene med 45 prosent innen 2030, advares det i rapporten.

Kritikere som økologiprofessor Frank Götmark ved Universitetet i Göteborg hevder at FNs klimapanel mot bedre vitende toner ned de klimamessige konsekvensene av befolkningsøkningen. Han mener dessuten det er påfallende at det ikke ble plass til et mål om å stanse befolkningsøkningen blant FNs 17 bærekraftsmål for 2030.

LES MER:

Frykter havet stiger 6 meter

Avviser kritikken

– Kritikken bommer. Rapporten fra FNs klimapanel benytter seg av de siste framskrivningene for befolkningsutviklingen, og mener det er mulig å nå 1,5-gradersmålet innenfor alle disse prognosene, sier Holmelin.

Hun påpeker at den sterkeste befolkningsøkningen nå skjer i fattige land som har svært lave CO2-utslipp per innbygger, sammenlignet med rike land som gjorde seg ferdig med sin sterke folkevekst i forrige århundre.

LES OGSÅ:

– Kirken må ta mer ansvar

Må endre energibruken

– Folkevekst i fattige land vil gi økte klimaproblemer hvis velstandsvekst gir CO2-utslipp som i rike land?

– Historisk er det riktig at vi slipper ut mer CO2 når vi blir rikere, men denne sammenhengen kan og vil måtte endres for å nå FNs klimamål. Det handler om å framskynde overgangen til fossilfri energi. Der har rike land med sine historisk høye utslipp et spesielt ansvar for å utvikle ren energi som også er nyttig også for resten av verden, sier Nina Bergan Holmelin.

Hun tror det er fullt mulig at dagens fattige land kan bedre sin velstand uten den veksten i klimautslipp som rike land har stått for.

– 1,5-gradersmålet er veldig krevende å nå, men det er ikke befolkningsutviklingen som er hovedutfordringen. Det mest avgjørende er om verdens land er villige til å omstille seg bort fra fossile og over til fornybare energikilder, og om de gjør det raskt nok, understreker Holmelin.

LES OGSÅ:

Ny president truer klimaet

Færre dør, lever lenger

Ifølge CICERO-forskeren er det gode nyheter at verdens befolkning øker når grunnen er at flere barn overlever og vi lever lenger.

– Når helse og velferd bedres og familier kan stole på at barna ikke vil dø i ung alder, så vil de få færre barn. Det skjer også i Afrika sør for Sahara. Jeg har sjekket et stort utvalg afrikanske land med høye barnetall og høy prosentvis folkevekst, og i alle disse landene er toppen nå passert og barnetallene på vei ned, påpeker Holmelin.

Ifølge hennes CICERO-kollega Solveig Glomsrød faller fødselsratene også som en følge av at økonomisk vekst fører til økt urbanisering. Det betyr høyere utgifter til bolig og barnepass, og familier må tenke seg godt om før de får flere barn.