Velger land med løsere regler

Nordmenn reiser til Sveits for dødshjelp. Enslige kvinner tyr til Stork-klinikken i Danmark for å bli mor. Nå kommer også utenlandske pasientgrupper til Norge for bistand: Gravide med tvillinger kan få fjernet ett av fostrene ved norske sykehus, meldte NRK i går.

– Det er et paradoks at nordmenn i mange sammenhenger benytter oss av en lavere moralsk standard for å tilegne seg tjenester som er forbudt her til lands. Dette gjelder ikke bare ved assistert befruktning, men også i for eksempel internasjonal handel. Det er en grunn til at vi har billige varer i Norge. De er basert på import fra land som kan ha arbeidsvilkår og lønninger som ikke under noen omstendighet ville vært etisk akseptable i Norge, sier biologiprofessor Dag O. Hessen. Han er tidligere medlem i Oljefondets etikkråd.

[ SE VÅRT LANDS KART OVER DEN GLOBALE HELSETURISMEN ]

Medisinsk-etiske spørsmål, som assistert befruktning, mener han føyer seg inn i det samme paradokset, men understreker at han ikke har tatt stilling til denne aktuelle saken.

– Noe av problemet oppstår når tilbudene blir butikk. Dersom private klinikker primært er underlagt markedets lov, risikerer man at etiske hensyn trekker det korteste strået. Da er det viktig å ha et internasjonalt regelverk for å unngå at enkelte land underbyr etikken fordi det lønner seg markedsmessig, sier Hessen.

LES OGSÅ: Tilbyr nordmenn surrogati i Sverige

Skyhøy kostnad. Biologen mener det også er andre problematiske sider ved å krysse landegrenser på denne måten:

– Bare de som har råd får muligheten. Så lenge man har penger, kan man for eksempel reise til USA og gjøre eksperimentell helsebehandling som med god grunn er forbudt i Norge. Dette er både spekulativt fra tilbyderens side, og innebærer en skyhøy kostnad sett opp mot gevinsten.

Den norske bioteknologiloven er blant Europas strengeste. I Bioteknologirådet får de ofte høre motargumenter som dette i spørsmålet om befrukting av egg med sæd fra anonyme donorer:

– «Ja, men det er jo lov i Finland Sverige og Danmark». Men vi anbefaler et lovverk med utgangspunkt i våre verdier og holdninger. Vi kan ikke ha en lovgivende praksis der vi følger det landet som går lengst i tilbud, sier leder i rådet, Kristin Halvorsen.

– Blir bioteknologiloven overflødig når nordmenn får barn i utlandet ved hjelp av metoder som ikke er lovlige i Norge?

– Absolutt ikke. Ofte behandler vi spørsmål der enten våre naboland eller andre land har en annen lovgivning. Vi må ta utgangspunkt i det vi mener er riktig lovgivning i Norge, sier hun.

LES OGSÅ: Over halve Norge vil tillate aktiv dødshjelp

Lovendring. Professor Arne Sunde ved NTNU og leder ved Kvinneklinikken på St. Olavs Hospital, mener den norske lov på enkelte områder med fordel kunne ha vært løsnet opp, for eksempel i spørsmålet om eggdonasjon.

– Ut ifra vårt erfaringsmateriale fra resten av verden, så er ikke dette mer problematisk enn sæddonasjon. Det er et samlet, internasjonalt fagmiljø enige om.

Også surrogati mener han det burde åpnes opp for, selv om det i fagmiljøet er ulike meninger om temaet.

– Under bestemte forhold, hvor det er klare avtaler mellom partene, mener jeg dette går utmerket godt. Men det er ikke vanskelig å finne eksempler hvor det har gått helt galt og hvor fattige kvinner har blitt utnyttet.

[ LES OGSÅ: – Gravide kan ta bort ett av to foster ]

Utviklingen. Sunde har ikke troen på noe stor strøm av kvinner som ønsker å foreta fosterreduksjon i Norge.

– Når utlendinger skal behandles i Norge, så er det med norske regler. Der er loven klar: Fosterreduksjon skal kun skje på medisinsk grunnlag, ikke sosialt. Dermed tror jeg ikke det blir noe rush.