– Inntektstilpassede velferdsordninger deler samfunnet opp i de som bidrar og de som får. Det er konfliktskapende. Da dukker fort spørsmålet opp: Skal vi andre betale for denne gruppen? Ja, vi har kultur for solidaritet i Norge, men det betyr ikke at vi bør utfordre den, sier økonomiprofessor Kalle Moene ved Universitetet i Oslo.

LES OGSÅ: Støre: Store løft for barn og familie

Velferdsstatens fremtid

Onsdag kastet Arbeiderpartiets leder, Jonas Gahr Støre, seg inn i debatten om velferdsstatens fremtid. I en tale til Aps landsstyre kritiserte han fortellingen om at «tiden for de nye, store velferdsreformene for alle er forbi», slik Høyres Torbjørn Røe Isaksen sa det i Aftenposten i 2016.

Isaksens poeng var at vi ikke har råd til nye universelle velferdsordninger som barnetrygden eller Lånekassen fremover. Nye velferdsløft må derfor målrettes mot dem med som trenger det mest, oftest etter inntekt – eventuelt erstatte eksisterende ordninger.

LES OGSÅ: Aps migrasjonsutvalg foreslår tak på innvandring

Politisk sympati

Kalle Moene har gjort sammenlignende forskning på universelle og inntektsprøvde velferdsordninger.

– Fordelen med universelle ordninger er at de er en slags forsikring som omfatter alle. Da blir de ikke så avhengig av politisk sympati, som kan svinge over tid. Erfaringen fra Europa og USA er at målrettede ordninger er mindre stabile. Viljen til å betale for dem blir mindre over tid og de blir ofte lite sjenerøse. Få land har fått til små velferdsstater med målrettede programmer.

– I Norge er det sterk oppslutning om velferdsstaten. Kan ikke vi få til målrettede programmer da?

– Jeg tror vi ber om mye med målrettede velferdsprogrammer. De får støtte når de innføres, så kuttes de lett når økonomien går dårligere og det blir kamp om ressursene i offentlig sektor.

– Anslagene viser lavere inntektsvekst fremover?

– Det er en avveining politikerne må gjøre. Mitt poeng er blant annet at en risikerer at disse ordningene blir underfinansierte og vanskelige å opprettholde.

– Betyr slike spissede ordninger en nedbygging av velferdsstaten?

– Ja, det kan skje. Faren er i det minste at vi får en stagnering på noen områder.

LES OGSÅ: Aps migrasjonsutvalg vil bruke bistandspenger på flyktninger

Samfunnslimet

På borgerlig side har mange uttrykt bekymring for «velferdsstatens bærekraft» de siste årene. Begrunnelsen er at inntektsveksten ikke vil holde tritt med utgiftsveksten i møte med flere eldre og høyere krav til velferdstjenestene.

Jonas Gahr Støre utdyper sin kritikk av høyresiden overfor Vårt Land:

– Det er en fortelling om at Norge er ferdig, at vi i er i mål og at det nå handler om å effektivisere og trimme velferdsstaten.

LES OGSÅ: Støre avblåser Ap-krisen

Best, ikke billigst

Han understreker at Ap er et ansvarlig parti som ønsker en effektiv velferdsstat som bruker skattepengene med respekt.

– Samtidig er fellesnevneren i Skandinavia at vi aldri var billigst, men ble best på mange områder fordi vi så på velferdssamfunnet som en investering som gir avkastning på sikt. Høyresiden har vært imot en rekke store reformer, men de har nesten alltid lønt seg, sier Ap-lederen.

Han viser til store ytelser som alle får, slik som gratis videregående skole for alle, foreldrepermisjon, Lånekassen.

I det ligger det et forsvar av universelle velferdsordninger?

– Det må vi vurdere fra område for område. Poenget er at universelle ordninger i bunn skaper et lim i samfunnet, der vi bidrar litt ulikt og opplever omtrent samme velferdstilbud. I andre land ser vi at limet løsner straks vi bryter opp dette med mer behovsprøvde ordninger, sier Jonas Gahr Støre.