Nyheter

Utelukker ikke omkamp om assistert befruktning og eggdonasjon

Sjefsbiskopen i Den norske kirke er skuffet over at politikerne hastet gjennom bioteknologiendringene. Skal vi unngå sorteringssamfunnet må de to sidene strekke ut hendene, mener Civita-leder Kristin Clemet.

Tirsdag vedtok Stortinget flere endringer i bioteknologiloven. Frp, Ap og SV fikk flertall for å tillate eggdonasjon, assistert befruktning for enslige og tilbud om tidlig ultralyd.

En av de som er skuffet er Olav Fykse Tveit, preses i Den norske kirke.

– Vi hadde håpet at politikerne skulle være villige til å ta en større runde og gå gjennom de etiske sidene av fosterdiagnostikk og tidlig ultralyd.

Samtidig påpeker biskopen at det nå blir viktig å stille opp for de som skiller seg ut.

– Nå blir det desto viktigere at samfunnet stiller opp for de med andre kromosomtilstander, og deres familier, for å unngå stigmatisering. Det er viktig at de som velger å få slike barn nå for god veiledning.

LES OGSÅ: Vi fulgte avstemningen direkte

– Kan få konsekvenser man ikke overskuer

Kristin Clemet var en av flere som i en kronikk i Vårt Land på forhånd advarte mot endringene. Hun er ikke overrasket over dagens utfall.

– Det ble et litt større flertall enn man hadde ventet på forhånd. Men det er jo et enda større reelt flertall for disse endringene i Stortinget, sier Kristin Clemet.

Selv etter dagens nederlag åpner Clemet for at det kan bli omkamp om noen av endringene.

– Når det gjelder eggdonasjon og assistert befruktning til enslige kan man ikke utelukke at det skjer endringer i fremtiden. Vi har tidligere sett at denne typen vedtak, som med sæddonasjon, får konsekvenser som man ikke overskuer, så det kan komme opp igjen når man ser hvilke erfaringer som høstes.

Arendalsuka 2017. Kristin Clemet

Kristen Clemet advarte på forhånd mot endringer i bioteknologiloven. Foto: Erlend Berge

Men når det gjelder de ulike fosterundersøkelsene, mener hun det er vanskelig å se for seg noen reversering.

Ingen ønsker seg et sorteringssamfunn, mener Clemet. Derfor trenger vi nå en ny type abortdebatt.

– Nå blir det lettere å sortere. Derfor bør begge de to sidene, hvis man kan kalle dem det, strekke ut en hånd og spørre seg selv hva vi kan gjøre, både med tiltak, holdninger og retorikk, for å unngå at vi får et sorteringssamfunn, sier hun.

Svært diskriminerende

Organisasjonen Menneskeverd er skuffet over dagens vedtak. På under en uke samlet de inn 45.000 underskrifter mot forslaget fra opposisjonen.

– Dette sender et kraftig signal om at mennesker med Downs syndrom og andre diagnoser ikke har den samme beskyttelse som friske mennesker gjennom svangerskapet. Vi er bekymret for økt abortpress og stigmatisering av allerede sårbare grupper, sier Morten Dahle Stærk, generalsekretær i Menneskeverd.

Organisasjonen mener at massetestingen som foreslås er spesielt målrettet for å identifisere Downs syndrom og noen få andre arvelige tilstander. De reagerer kraftig på at den norske staten vil bruke 100 millioner kroner og enorme ressurser for å tilby dette til alle.

– Når vi vet at ni av ti som får denne beskjeden, tar abort, er dette sterkt diskriminerende overfor dem det gjelder, sier Stærk.

Stærk hevder at det ikke er noen dokumentert helsegevinst eller at liv kan reddes ved disse metodene.

– Siden dette er et så sentralt premiss, så burde dette vært dokumentert og debattert. Dessuten så vil de ulike forslagene sannsynligvis føre til flere aborter også på friske foster på grunn av usikre prøvesvar, sier Stærk.

LES MER OM ENDRINGENE I BIOTEKNOLOGILOVEN:

---

Fakta:

---

Les mer om mer disse temaene:

Torgeir Holljen Thon

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter