Nyheter

KrF og Sp tok imot 42.000 underskrifter mot bioteknologiloven

Organisasjonen Menneskeverd har på under en uke samlet inn 42.000 underskrifter mot den nye bioteknologiloven. Mandag overleverte de underskriftene til KrF og Sp.

– Dette forteller noe om engasjementet som er i samfunnet, og som Stortinget ikke kan kimse av. Det er mange som er bekymret for samfunnsutviklingen.

Det sier KrFs Geir Bekkevold, etter å ha mottatt en svær bunke med underskrifter – over 42.000 totalt – som protesterer mot de foreslåtte endringene i den nye bioteknologiloven.

Loven skal debatteres og vedtas i Stortinget tirsdag. Vårt Land følger saken gjennom hele dagen.

– Vi er mange som er redd for at denne tilgangen til tidlig ultralyd og NIPT-test, skal gjøre samfunnet mindre mangfoldig.

LES OGSÅ: Forvirret om bioteknologi? Vi guider deg i den store striden

– Burde søkt bredere flertall

– Hvis de får gjennom disse endringene blir det med knappest mulig flertall. Når man gjør drastiske endringer i så betente og etisk vanskelig spørsmål, så burde man søkt etter et bredere flertall. Det syns jeg er et poeng i seg selv.

– Det er trist at man rusher det gjennom uten utredninger eller høringer. Og selv om det har vært en samtale om dette i 16 år, som brukes som argument, så har blant annet tidlig ultralyd aldri blitt skikkelig utredet. Mye av dette er helt nytt.

Blant tilhengere av lovendringene har det blitt fremhevet at dersom KrF skulle klare å stoppe endringene vil det gi et lite parti altfor mye makt.

– Men dette engasjementet viser at dette handler ikke om KrF, og at et parti på 4.2 prosent presser gjennom et upopulært forslag. Disse underskriftene viser vi er en stemme for veldig mange, sier Bekkevold.

Skuffet over hvilke deler av loven som går gjennom

– Mange av disse underskriftene er fra interessegrupper som ikke har blitt hørt, ettersom disse forslagene har blitt behandlet i lukkede prosesser på Stortinget, sier Kjersti Toppe fra Senterpartiet.

– Vi tror det er mange av konsekvensene som ikke er blitt godt nok synliggjort. Det handler jo også om hvorvidt vi skal bruke ressurser på friske gravide, eller de som er i risikogrupper.

– Det er jo ikke sånn at vi er imot tidlig ultralyd og fosterdiagnostikk, som noen nesten fremstiller det som. Spørsmålet er om vi skal bruke det på de i risikogruppene, eller om vi skal bruke det som et rutinetilbud til alle friske gravide, noe vi mener blir helt feil.

Flere representanter fra Frp har varslet at de tirsdag vil stemme mot assistert befruktning for enslige. Toppe er skuffet over hvilke deler av lovendringene som da blir stoppet.

– For meg er det tidlig ultralyd og fosterdiagnostikk som er det viktigste. Det er viktigere etisk spørsmål. Eggdonasjon har vi for eksempel akseptert at kommer, før eller senere.

– Kampen er ikke over

Det er organisasjonen Menneskeverd som har samlet inn underskriftene på litt under en uke.

– Vi tenker at på onsdag våkner vi kanskje opp til et samfunn der vi i større grad må kjempe for likeverd. Nå blir det kanskje en offentlig kartlegging av fostres egenskaper, noe staten skal bruke 100 millioner kroner på årlig. Det sier jo noe om at det er visse avvik og variasjoner ikke er ønsket. Men kampen for et samfunn der det er plass til alle er ikke over, sier Kristin Rudstaden i organisasjonen Menneskeverd.

LES OGSÅ:

• Titusenvis seier nei til fosterdiagnostikk

• Venstre-Kjenseth vurderer å bryte ut og stemme for bio-liberalisering fordi KrF tvang fram full stortingssal

---

Fakta:

---

Les mer om mer disse temaene:

Torgeir Holljen Thon

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter