Nyheter

'UNE ber konvertitter om å ligge lavt'

– Norske myndigheter overser fellesskapets rolle i religionsutøvelsen når de behandler asylsøknader, mener religionsviter. – Vi pålegger ingen å skjule sin tro, svarer Utlendingsnemnda.

– Har myndighetene skjønt hva religiøst fellesskap er? spør Gerd Marie Ådna retorisk. Hun er førsteamanuensis i religionsvitenskap ved VID vitenskapelig høyskole og svært skeptisk til at iranske asylsøkere som har konvertert til kristendom blir sendt tilbake til hjemlandet sitt.

I april skrev Norge IDAG om Vesam Heydari, som har konvertert fra islam til kristendom, og som mener han vil bli drept dersom han blir sendt tilbake til hjemlandet Iran. Selv om Utlendingsnemnda (UNE) tror på at konverteringen er reell, fikk han likevel avslag på klagen sin.

Ådna forteller at flere konvertitter som søker asyl i Norge blir fortalt av myndighetene at de ikke er i fare i hjemlandet, så lenge de ligger lavt og ikke gjør noe ut av seg.

– De tenker at man kan praktisere religionen i resten av verden på samme måte som vi gjør i Norge. Dette blir helt feil, sier religionsviteren.

I Norge er religion i mye større grad en privat sak enn i resten av verden. Jeg tror norske myndigheter overfører denne norske, mer private måten å utøve sin religion på, til hvordan asylsøkere kan utøve sin religion i hjemlandet, sier hun.

LES OGSÅ: Utenriksministeren talte konvertittenes sak

Vurderer risiko

Lars Erik Andersen er ikke enig med Ådna. Han er seksjonssjef i Utlendingsnemnda (UNE), og mener Ådna begår en vanlig misforståelse.

– Vi pålegger ingen å skjule sin tro. Det har vi aldri gjort, og det vil vi heller aldri gjøre. Det ville vært galt, og ville stride mot norsk lov, understreker Andersen.

– Vil det ikke være risikofylt for en konvertitt å oppsøke et kristent fellesskap i Iran?

– Ikke nødvendigvis. I Iran er det et ganske skarpt skille mellom det offentlige og det private liv. Hvis man ikke tiltrekker seg myndighetenes søkelys som opposisjonell eller motstander av regimet, er ikke sjansen for forfølgelse stor, hevder han.

Ifølge Andersen havner man ikke nødvendigvis i søkelyset til de iranske myndighetene, selv om man konverterer fra islam til kristendom.

– Men man kan gjøre det. Hvis man praktiserer sin religion åpent, driver misjon rettet mot muslimer eller oppfattes som en lederskikkelse som får med seg andre, kan man risikere forfølgelse, sier han.

Andersen forteller at UNEs oppgave er å vurdere den totale risikoen asylsøkeren står ovenfor dersom vedkommende blir sendt tilbake til hjemlandet sitt.

– Hvis det er risikofullt å tilhøre et religiøst fellesskap i hjemlandet, tar vi selvfølgelig hensyn til dette. Hvis vi mener det er risiko for forfølgelse, uansett grunn, vil ingen bli returnert til sitt hjemland, sier Andersen.

Siden 2012 har UNE registrert 656 saker der en asylsøker fra Iran har konvertert fra islam til kristendom. De fleste sakene blir ikke Utlendingsdirektoratets (UDI) vedtak omgjort (se faktaboks).

LES OGSÅ: Får avslag først - konverterer etterpå

Dåp i bagasjen

Jeg vil tippe at det er rundt 5000 muslimer som har konvertert til kristendommen i Norge i løpet av de siste 10-15 årene, sier Jan Bygstad, medlem i styringsgruppen til et konvertittnett drevet av organisasjonen Kristent interkulturelt arbeid (Kia).

Han forteller at møtene med de muslimske konvertittene skaper mye engasjement – og frustrasjon.

– Vi opplever ikke særlig stor forståelse hos myndighetene, sier Bygstad, som hjelper asylsøkere i møtet med UDI og UNE.

– Med dåp i bagasjen er det ikke alltid trygt å vende hjem til hjemlandet, sier Bygstad.

LES OGSÅ: Prest føler seg degradert av UNE

Stort steg å konvertere

Ådna understreker at det å konvertere ikke er veldig vanlig, og er svært krevende for de det gjelder.

– Det er et stort religiøst og kulturelt sprang å konvertere. Det er ikke noe man gjør uten å tenke seg grundig om, sier religionsviteren.

Hun forstår at UNE prøver å teste troverdigheten til konvertitter som søker asyl, og at det helt sikkert finnes noen asylsøkere som konverterer av strategiske grunner.

– Men de aller fleste konverterer på grunn av en ektefølt tro. Akkurat som i vestlige land, er det i muslimske land en del som tar avstand fra foreldrenes religion, sier hun.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter