Loven ble første gang signert og tatt inn i lovverket i 2014 – men senere samme år ble den opphevet av en domstol av rent ut tekniske årsaker, fordi det ikke hadde vært nok parlamentarikere til stede for å vedta loven med to tredjedelers flertall. Uganda møtte sterk fordømmelse fra det internasjonale samfunnet og mange land, inkludert Norge, holdt tilbake bistand og annen økonomisk støtte i protest mot loven. Nå annonserer ugandiske myndigheter at de planlegger å gjeninnføre den.

– Homoseksualitet er ikke naturlig for ugandere, men det har vært aktiv rekruttering av homofile i skolen, spesielt blant de unge, hvor det promoteres et falsum om at folk er født slik, sier landets Etikk- og integritetsminister Simon Lokodo til Thomson Reuters Foundation. Sitatet er gjengitt av The Independent.

Men lørdag la talsperson for regjeringspartiet National Resistance Movement (NRM), Ofwono Opondo, ut en tweet som kan tyde på at regjeringen ikke nødvendigvis vil støtte et lovforslag som gjelder straffereaksjoner mot LHTB-aktivitet:

«Regjeringen vil herved gjøre klart at den ikke har til intensjon å introdusere noen ny lov som gjelder regulering av LHBT-aktiviteter i Uganda fordi nåværende regler i straffeloven er tilstrekkelige», skriver Opondo (Vårt Lands oversettelse), ifølge nettstedet Rights Africa.

– Bør gi flere asylsøkere opphold

Både organisasjonen FRI og Amnesty reagerer kraftig.

– Lovforslaget og uttalelsene fra ugandas etikkminister legger opp til en ny heksejakt på homofile. Lhbt-personer i Uganda er allerede svært utsatte for vold i sine nærmiljø, sier FRI-leder Ingvild Endestad til Vårt Land.

– Forfølgelsen av LHBT-personer i Uganda har allerede dødelige konsekvenser, og dette lovforslaget vil gjøre det verre, sier politisk rådgiver Patricia Katee i Amnesty. Hun mener at hvis loven vedtas bør det få konsekvenser for ugandiske asylsøkere i Norge. 

–  Denne økte faren for forfølgelsen bør tillegges avgjørende vekt i vurderingen av asylsøknader for LHBT-personer fra Uganda, sier politisk rådgiver Patricia Katee i Amnesty.

LES OGSÅ: Langs ruten til Pride-paraden i Seoul står kristne og forteller at homofili er synd

Kriminalisert

Homofili er allerede kriminalisert i Uganda, og har under nåværende lovverk – som ble innført da britene var koloniherrer i landet – livstid i fengsel som strengest mulige straff. I praksis har den høyeste straffen vært 14 år i fengsel.

Med gjeninnføring av den internasjonalt fordømte loven kan LHBT-personer i landet i stedet risikere dødsstraff. I tillegg er målet å ramme ikke bare den homofile selv, men generelt også personer som fremmer homofili og homofiles rettigheter, ifølge landets myndigheter. Det bekymrer Endestad og FRI.

– Vi er sjokkerte og dypt bekymret over lovforslaget, som ikke bare innebærer dødsstraff for homofile, men som også vil forby såkalt «promotering og rekruttering». Det er et alvorlig inngrep i alles ytringsfrihet vil også kunne ramme de som gir helsehjelp, helseinformasjon eller som arbeider for grunnleggende menneskerettigheter. 

Alle som anses å utføre «alvorlige handlinger» kan risikere dødsstraff under loven, varsler Lokodo.

Landets president, Yoweri Museveni, er tilhenger av loven. Det var også han som signerte den da den første gang ble introdusert i 2014. Lovforslaget skal legges fram for parlamentet i løpet av få uker og stemmes over før året er omme.

Advarer mot "utpressing"

Ugandiske myndigheter er forberedt på sterke internasjonale sanksjoner også denne gangen, men uttalelsene fra Lokodo tyder på at de ikke vil bøye av:

– Vi er klare. Vi liker ikke utpressing. Selv om vi vet at det vil irritere økonomiske og diplomatiske støttespillere kan vi ikke bare bøye hodet og bukke for folk som vil påtvinge oss en kultur som er oss fremmed, sier han ifølge The Independent.

USA, Sverige, Norge, Danmark og Nederland stanset bistand til landet i 2014, det samme gjorde Verdensbanken, som en reaksjon mot loven.

Ber kristne organisasjoner ta ansvar

Endestad mener ikke en slik sanksjon er en ideell ordning.

– Å kutte bistand er ikke løsningen. Det vil ramme allerede sårbare grupper først, og i verste fall vil befolkninga legge skylda på lhbt-personer. Vi trenger tydelige stemmer. Men i Uganda står religion sterkt, derfor vil norske kristne bistandsaktører og religiøse stemmer kunne bidra vel så mye med å snu myndighetene. 

Heller ikke Amnesty mener bistandskutt er riktig vei å gå.

– Uganda er et av verdens fattigste land, og den norske bistanden går blant annet til utdanning og nødhjelp, som kommer fattige og marginaliserte grupper i landet til gode. Det er ikke hensiktsmessig å straffe andre marginaliserte grupper for regjeringens angrep på LHBT-personers rettigheter, sier Katee.

LES OGSÅ: Han var en forkjemper for terapi for homofile. Så kom han ut av skapet

USA-lobbyister for lov

Selv om vestlige land som USA reagerte i 2014, kobler LHBT-grupper også USA til innføringen av loven. Den skal nemlig ha blitt lagt fram en måned etter en stor evangelikal konferanse i landet, der tre kristne ledere fra USA skal ha hevdet at homofili er en direkte trussel mot afrikanske familier. Andre påpeker at denne koblinga blir for enkel ettersom det var lobbyvirksomhet for å innføre en slik lov i Uganda i flere år før den ble vedtatt.

Svært konservative amerikanske evangelikale kristne har ved flere anledninger reist til Uganda og andre kristne, afrikanske land for å snakke om homofili og oppmode om at landene bør innføre langt strengere lovverk enn det deres hjemland USA har.

HER KAN DU LESE FLERE SAKER OM TEMATIKKEN:

· Motarbeider hat ved å la pastorer og LHBT-personer møtes

· Mener misjonærer må være bevisste i omtale av homofili i afrikanske land

· Homoforbud med vestlig opphav

· Kirken frykter for homofile i Uganda