Nyheter

Misjonerer menneskerettigheter

Ofte må misjonærer forholde seg til sosiale og politiske spørsmål i landene de kommer til. Måten de snakker om familievold og homofili kan få store ­konsekvenser for lokalsamfunnene.

Bilde 1 av 2

– Man må være veldig sensitiv i språket når man eksempelvis støtter menneskerettigheter. Ofte støtter man da rettigheter som truer de som sitter med makten, sier Hjalmar Bø, leder for Norsk Luthersk Misjonssamband ­Utland.

I mange afrikanske land er vold i nære relasjoner, vold mot kvinner og forfølgelse av homofile utbredt. Misjonærer utplassert i afrikanske land jobber ofte aktivt med utbredelse av grunnleggende menneskerettigheter, selv om disse i noen tilfeller ­rører verdispørsmål misjonærer kan synes er problematiske, som spørsmålet om homofilt samliv.

– Har dere noen retningslinjer for hva dere kan og ikke kan gjøre i arbeidet deres med sosiale spørsmål?

– Det vi har som retningslinje er at vi ikke skal engasjere oss partipolitisk, men vi vil selvsagt heller ikke være apolitiske, sier Bø.

LES MIN TRO MED HJALMAR BØ: En Guds gartner

Dynamikken mellom stat, lokalsamfunn og religion varierer fra land til land. Det gjør at også misjonsorganisasjonenes muligheter for å fremme menneskerettighetene varierer.

– Hvordan misjonærene kan forholde seg til et gitt lands konflikter, kommer an på hvilke partnerskap de har med lokale i landet. I landene hvor man ikke har personell, kan man utfordre mer enn hvor man har folk på bakken, sier Bø.

LES MER: Det blir stadig færre misjonærer

Rettigheter

– Hovedprinsippet vårt er at menneskerettighetene korresponderer med den evangeliske tenkningen vår, sier Bjørn Bjørnø, generalsekretær i Pinsemisjonen.

Pinsemisjonen har ingen nedfelte retningslinjer for hvordan de forholder seg til sosiale spørsmål i landene de er aktive i, forteller Bjørnø. Det kommer helt an på hvilket land og i hvilken situasjon misjonærene befinner seg.

Bjørnø mener videre at nordmenn ofte har feil oppfatning av misjonsorganisasjonenes rolle i afrikanske land. Fremfor å være selvstendige aktører på bakken, er de i mange sammenhenger rådgivende støttespillere for ­lokale menigheter og kirker. Dette betyr også at de kan påvirke lokale partnere i betente lokale spørsmål.

– Vi har blant annet tatt opp forfølgelse av homofile i Uganda med våre partnere, og fått forsikringer om at dette ikke er noe de støtter, sier Bjørnø.

LES MER: Skal man misjonere i 2018?

Forfølgelse av homofile

Ifølge Amnesty International er 
homofili forbudt i 72 land, mange­ av dem ligger i Afrika. Særlig Uganda har fått mye negativ oppmerksomhet rettet mot seg de siste årene.

Som vist blant annet i dokumentaren God Loves Uganda (2013), har enkelte amerikanske misjonærer dratt til afrikanske land for å kjempe mot utbredelsen av aksept for homofili, etter at de har opplevd denne kampen som tapt hjemme.

Forfølgelse av homofile har lenge vært en verkebyll i Uganda. Lovene som kriminaliserer homofili har røtter i kolonitiden, forklarer forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt Morten Bøås.

– Lovene var lenge «sovende». Når de nå dukker opp igjen, så skyldes det flere årsaker. Blant annet at den sittende regjeringen vil være på god fot med amerikanske kristne miljøer, men også fordi Ugandas president er taktisk og bruker det mot opposisjonen.

Bøås mener kombinasjonen av en svært konservativ landsbykultur i mange afrikanske land og et manglende vokabular for å beskrive homofili gjør problematikken vanskelig å jobbe med.

– Homofiles rettigheter er noe veldig nytt i land som Uganda, og noe enkelte føler blir presset på dem fra utenfor landegrensene. Det er derfor nyttig politisk, fordi presidenten kan si at dette er noe opposisjonen og Vesten har presset på landet utenfra.

Misjonærenes skyld

Selv om forfølgelsen av homofile har komplekse årsaker, har mediefokuset i stor grad blitt rettet mot innflytelsen fra amerikanske misjonærer. Dette har utfordret andre misjonærer og deres lokale partnere til å ta et standpunkt i saken.

– De lokale kirkene kan både være med på å forsterke homofobi, og de kan være med på å gjøre homofobien i befolkningen mindre. Vårt syn på saken er at man kan ha forskjellig syn på problematikken, men fortsatt være klar på at man må kjempe for at det ikke skal være kriminelt å være homofil, sier Bø.

Han får støtte fra Bjørnø i Pinsemisjonen.

– Vi kjenner godt til situasjonen i Uganda. I det familieetiske spørsmålet kan vi ha et annet ståsted, men vi mener fortsatt at alle har rett på samme stilling, og at man ikke skal straffeforfølges for sin legning.

Bøås er på sin side klar på at trossamfunn kan spille en rolle i spørsmålet rundt forfølgelse av homofile, i både den ene og den andre retningen.

– Det er veldig avhengig av hvilket trossamfunn misjonærene springer ut av, sier Bøås.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter