Tirsdag fortsatte nervøsiteten på verdens børser, etter at Kina mandag som et foreløpig siste trekk i handelskonflikten med USA vedtok å øke tolltariffer på 5.000 amerikanske varer til en verdi av 60 milliarder dollar.

Økningen var Kinas svar på at USA fredag økte tollsatsen fra 10 til 25 prosent på kinesiske varer til en verdi av 200 milliarder dollar.

Får ringvirkninger

– Ettersom verden er blitt så globalisert og inngår i så sammensatte verdikjeder, så vil en opptrappet handelskrig mellom USA og Kina få mange indirekte og negative virkninger, påpeker seniorforsker Arne Melchior ved Nupi.

For eksempel vil norske skip som frakter containere med varer mellom USA og Kina bli rammet, og en bil som produseres i Kina eller USA består av råvarer og komponenter produsert i en rekke land rundt om i verden.

– Virkelig dramatisk blir handelskrigen dersom USA henter fram riset bak speilet og innfører høy toll på bilimport også fra andre land, ettersom bilproduksjon utgjør en veldig stor global verdikjede, sier Nupi-forskeren.

Mer enn halvparten av salget til bedrifter i avanserte land skjer fra filialer i utlandet, snarere enn som handel over grensene.

LES MER: Kinas Afrika-felttog

Svekker rettssikkerhet

Melchior mener at en svekkelse av internasjonale spilleregler for handel kan bli blant de mest negative effektene av handelskrigen. Særlig gjelder det svekkelse av Verdens handelsorganisasjon (WTO).

– USAs økte tollsatser på kinesiske varer er i all hovedsak ulovlige. Gjennom sine ensidige tiltak flagger USA en stormaktspolitikk der de nærmest gir blaffen i det internasjonalt framforhandlete rammeverket i WTO, sier Melchior.

Han understreker at hvis internasjonale avtaler svekkes, så går det mest ut over små og fattige land som har mindre makt og forhandlingsstyrke enn stormaktene.

– Derfor synes mange små land at WTO er en god idé, som ikke minst styrker deres rettsikkerhet.

Rammer råvareland

En opptrappet handelskrig vil på sikt også svekke den økonomiske veksten i verden. Det er dårlige nyheter ikke minst for råvareland, fordi etterspørselen og dermed prisene på råvarer i så fall vil synke.

– Halvparten av verdens land er avhengig av eksport av råvarer, deriblant mange utviklingsland. Når deres bytteforhold svekkes gjennom dyrere import og lavere priser på egne råvarer, så innebærer det negative ringvirkninger av en opptrappet handelskrig, sier Melchior.

Problemet med globaliseringen er at bare et fåtall av de fattige landene har lyktes ordentlig i den sterkere globale konkurransen.

Melchior påpeker at små land generelt har mer nytte av en åpen handel enn store land, men det er ikke slik at den økte globaliseringen de siste tiårene har tjent alle like mye. Mens særlig asiatiske land har hatt en enorm vekst, har afrikanske land med lavere industrialisering kommet dårligere ut.

LES MER: Passerer Kina i folketall

Medaljens bakside

De globaliserte handelssystemene har skapt både vinnere og tapere, og en fri og åpen handel blir også kritisert for å bidra til økende økonomisk ulikhet og mange sosiale problemer, samt miljøskader og klimaoppvarming.

– Kan vi få en globalisering i revers, der handelskrigen USA/Kina trappes opp og møtes med økt proteksjonisme i andre land?

– Faren er der. Isolert sett har handelskrigen mellom de to gigantene negativ virkning på verdensøkonomien, men det er ikke verdens undergang. Modellberegninger viser ganske begrensede negative effekter av de to landenes økte tollsatser, sier Melchior.

Dersom handelskrigen sprer seg, blir de negative virkningene sterkere. Dessuten er det vanskelig å måle effektene av økt usikkerhet, som kan spille inn på psykologien i markedet, påvirke investeringsviljen og føre til kraftige omkalfatringer av globale verdikjeder.

LES OGSÅ: Drepende forurensing

Kina: Flere bein å stå på

I boken Free Trade Agreements and Globalisation. In the Shadow of Brexit and Trump (2018), har Melchior beregnet hvor handelsstrømmene har vokst mest og minst de siste 10 årene.

Blant det som har vokst minst er USAs handel med Afrika, mens derimot afrikanske og andre utviklingslands handel med Asia har vokst sterkt. Melchior tror den trenden vil forsterkes hvis handelskrigen fortsetter. Vestens rolle i verdensøkonomien reduseres, og Kina har derfor flere bein å stå på.

LES OGSÅ: – Folkevekst ikke klimatrussel

Forbrukerne betaler prisen

I første omgang vil amerikanske importører og forbrukere måtte betale prisen for den opptrappede handelskrigen mellom Kina og USA. USAs president Donald Trump hevder Kina vil bli den store taperen på sikt.

Trumps håp er at amerikanerne i stedet for å importere fra Kina, skal utvikle, produsere og kjøpe amerikanske produkter og slik få fart på USAs økonomi.

Andre påpeker at dersom den åpne handelen begrenses som følge av en handelskrig, så vil det også ramme evnen til å skaffe nok mat til verdens befolkning. De siste 40 årene har andelen matvarekalorier som krysser grenser økt fra 12 prosent til 19 prosent på verdensbasis.