Statsminister Ernas Solberg vakte oppmerksomhet med sin nyttårsanbefaling til norske småbarnsforeldre om å få flere barn. På offisielt besøk i India står ikke diskusjonen om fødselstall på dagsorden, men hun og stasministerkollega Narendra Modi kunne hatt mye å snakke om også på dette området:

• Mens fertilitetsraten i India var tett oppunder fem barn per kvinne i perioden 1975–1980, er dette nå mer enn halvert til 2,3 barn. Det er under gjennomsnittet i verden på rundt 2,4 barn per kvinne.

• India opplever en rask urbanisering, og nedgangen i barnefødsler skjer raskest i byene. I urbane strøk er fertilitetsraten nå nede i 1,8 barn per kvinne, mot 2,5 barn i snitt på bygda.

• I ni av Indias delstater er fødselsraten allerede under to barn per kvinne, altså lavere enn snittet på 2,1 barn som er omtrent det et land trenger for å opprettholde folketallet.

LES MER: Vil gjøre India hinduistisk

Utdanning virker

Erna Solbergs India-besøk er primært for å fremme handel med et land som har den raskest voksende økonomien i G20-området. Samtidig har statsministeren med seg synspunkter på å fremme verdier som likestilling og utdanning for alle, og hun besøkte mandag i den sammenheng en skole utenfor New Delhi der hun møtte skolebarn, foreldre og lærere.

Dermed berører Solberg flere av de faktorene som er avgjørende for hvor mange barn kvinner får, også i India. Landet domineres av patriarkalske holdninger, og så sent som i 2011 var mer enn hver femte indiske jente (21,5 prosent) mellom 15 og 19 år gift.

Barneekteskap betyr tidligere barnefødsler og drastisk redusert mulighet for jentene til å få utdanning. Mer utdanning fører til lavere fødselstall, både på grunn av senere giftealder og høyere yrkesaktivitet for kvinner.

LES OGSÅ: Sang julesanger, ble arrestert

India passerer Kina

India har rundt 1,3 milliarder innbyggere, omtrent 100 millioner færre enn i Kina. Innen 2025 er det imidlertid beregnet at India vil gå forbi Kina i folketall.

Mangeårig ettbarnspolitikk og sterk økonomisk vekst har bidratt til fertilitetstall helt nede på 1,6 barn per kinesisk kvinne, som også er betydelig under land som Norge og USA med rundt 1,8 barn per kvinne.

Færre barnefødsler i India blir knyttet til sosiale framskritt som utdanning og bedre helse, med betraktelig lavere spedbarnsdødelighet og høyere levealder. Ifølge FN-rapporten The State of the World Population 2018, kan nedgangen også knyttes til bedre reproduktive rettigheter og økt kunnskap om prevensjon:

– Mellom 2005 og 2015 var det en kraftig nedgang i uønskede svangerskap, noe som gjenspeiler at par har muligheter til å hindre svangerskap og få det antall barn de selv ønsker.

LES OGSÅ: Klima-varsko for India

Sør-Korea og Japan

Fødselsnedgangen i Kina og India er like fullt beskjeden sammenlignet med noen andre asiatiske land med langt høyere levestandard; Sør-Korea og Japan.

I Sør-Korea anslo en studie sist høst at fertilitetsraten i 2018 for første gang lå an til å havne under ett barn per kvinne (0,96). Økonomiprofessor Lee Chul-hee ved Universitetet i Seoul, medforfatter av studien, frykter at en lavere andel produktiv befolkning på sikt vil føre til kutt i budsjetter for helse og pensjoner. Færre barn vil også bety tomme klasserom og færre i militæret.

– Studien vil definitivt bli et psykologisk sjokk for den koreanske befolkningen. Det vil trolig påvirke hva som blir ansett for et ideelt antall barn, og kan føre til enda lavere fødselstall, sa Chul-hee da prognosen ble lagt fram.

LES MER: Rikeste tok halve veksten

Patriarkalsk kultur

Sør-Korea har hatt en av verdens raskest voksende økonomier siden 1960. Parallelt har fødselstallene sunket. Det patriarkalske samfunnet har ikke som nordiske land lyktes med å få de fleste kvinner ut i arbeidslivet, men mange hjemmeværende har heller ikke ført til flere barn.

Giftealderen for sørkoreanske kvinner er nå over 30 år, opp fem år siden 1990, og i snitt får de sitt første barn når de er 31,6 år. Selv støttetiltak som gratis barnehage og kontantutbetalinger til gravide, har ikke fått fart på sakene.

Dermed har fødselstallet i Sør-Korea sunket fra rundt 500.000 for et tiår siden, til 350.000 per år.

LES MER: Kritiserer uetisk folkevekst

Japansk aldring

Japan, som sliter med en stagnerende økonomi, har i årevis hatt en sterkt aldrende befolkning. I 2018 så bare 921.000 nye japanere dagens lys, 25.000 færre enn året før, og det laveste antallet nyfødte siden slik registrering startet i 1899.

Når antallet dødsfall i Japan samtidig nådde 1,37 millioner i fjor, sank befolkningen med nærmere 450.000.

Den lave fertiliteten på 1,43 barn per kvinne blir av statsminister Shinzo Abe beregnet som en nasjonal krise, og diverse tiltak er satt inn både sentralt og lokalt for å oppmuntre til å få flere barn.

Byen Nagicho oppnådde en dramatisk dobling av antallet barn fra 1,4 til 2,8 per kvinne fra 2005 og det neste tiåret, da de blant flere tiltak innførte en «fødselsgave» på nærmere 25.000 kroner. Siden har tallet gått ned til 1,8, som er den japanske regjeringens nasjonale mål.

LES OGSÅ: «Folkevekst truer ikke klima»

Kloden vokser

Verdens folketall ventes i 2019 å stige med nær 230.000 mennesker hver dag.

Kloden har i dag rundt 7,7 milliarder mennesker, et tall som er ventet å stige til et toppunkt på drøye 11 milliarder en gang rundt år 2100 før det flater ut, men anslagene er usikre.