Tilbyr alt-i-ett-løsning for å senke terskelen for å døpe barna

– Jeg liker å være her i Iladalen kirke. Nå føler jeg at jeg er blitt mer venn med den. Den er litt som familien min, sier Gabriela Andrea Benavides (9).

Én time tidligere gikk hun sammen med fire andre dåpskandidater i prosesjon opp midtgangen. Ved døpefonten svarte hun ja på prest Knut Ryghs spørsmål om hun ønsket å bli «døpt til faderen og sønnen og den hellige ånds navn».

Nå sitter hun i den tilstøtende menighetssalen mens nysgjerrige venninner fra barnekoret svermer rundt og vil høre hvorfor hun og søsteren Carla Adriana (6) sa ja til presten. Her er det dekket tre langbord som er fylt opp av dåpsfølgene og faste kirkegjengere. På menyen står det tapas.

– Det var veldig fint når presten tegnet korset på meg. Det er så mange som sier gratulerer med dagen til meg, sier hun.

– Hvorfor døpte du dem ikke da de var barn, mamma Rosmary Benavides?

– Jeg synes det er bedre når de er blitt store. Da kan de velge selv. De går i kirken her, synger i koret og synes det er spennende å lære om Jesus, sier hun.

LES OGSÅ: Dåp uten avtale

– God slitenhet

Tre prester, én diakon, én kantor og en rekke frivillige har vært i sving for å få til både gudstjeneste og fest søndag 17. januar.

– Er det ikke mye jobb å lage et så stort arrangement for et par dåp, prest Annette Dreyer?

– Selvfølgelig er det krevende å lage til fest. Men vi har så mye å feire. Dåpen er en livsfest der Gud møter oss og bekrefter oss som Guds barn, og det er jo verdt å feire skikkelig. Vi kommer nok til å være slitne etterpå, men det vil være en god slitenhet, sier Dreyer som var hovedliturg under gudstjenesten.

Pengene til dåpsfesten kommer fra Oslo bispedømme som ved slutten av 2015 hadde en pott med penger igjen på trosopplæringsbudsjettet. Pengene måtte brukes opp og de utlyste derfor en «konkurranse» i bispedømmet om å komme opp med et godt prosjekt å støtte. Vinneren ble «Den store dåpsfesten» som var et samarbeid mellom menighetene i Nordre Aker prosti.

– Vi ville gi et tilbud til de som ikke rakk dåpen da barna var små, eller ikke orket å stelle til dåpsfest, sier Ole Andreas Holen, kapellan i Sagene og Iladalen menigheter.

LES OGSÅ: Stadig færre kirkemedlemmer døper barna sine

Samtalen er avgjørende

De gikk bredt ut, og trykket blant annet opp et hefte med dåpsinvitasjon i flere tusen eksemplarer. Erfaringene fra kampanjen var at mange var positive, men ingen tok kontakt på egenhånd. Alle som ble døpt i Iladalen var personer tilknyttet menighetene fra før og sa ja etter personlig forespørsel.

– Det viser at det beste kommunikasjonsmiddelet er samtalen og relasjonen, sier han.

At menigheten arrangerer festen, kan vise at dåpen ikke trenger å bæres av tradisjonen og familien, men av kirken, mener Holen.

– Lignelsen om det store gjestebudet ligger i bunn her. Gå ut på gater og streder og inviter, sier Holen.

LES OGSÅ: Først med drop in-dåp i Norge

Kan gjøre det igjen

Til sammen ble 13 større barn, unge og voksne døpt i de tre dåpsgudstjenestene i prostiet. Dåpsgudstjenestene samlet over 200 deltakere og de fleste ble med videre på festene etterpå.

– Vi kan ikke melke dette for mye, men kanskje vi kan gjøre det en gang i året. Og neste gang vet også folk mer om hva dette er, sier han.

– Ikke krefter da barna var små

Albert (8) ble også døpt i Iladalen kirke. Foreldrene Per Willy og Kine Liholm forteller at de valgte å utsette en eventuell dåp, siden Kine er kristen og Per Willy ikke er det.

– Når barna er små er det ganske hektisk, og jeg hadde ikke ork til å ta den diskusjonen når vi var uenige. Å arrangere et selskap som det er knyttet store forventninger til, fristet heller ikke, sier mamma Kine.

– Alle utfordringene knyttet til det praktiske rundt dåp gjør at et slikt arrangement veldig takknemlig, forteller Kine Liholm, som syntes at tapasfesten ble større enn hun hadde sett for seg da hun ble spurt.

Selv om Per Willy er ikke-kristen, syntes han dåpsgudstjenesten og festen var fin.

– Det har vært litt løsere i snippen og ikke så tradisjonstungt med sølvskjeer, taler og den slags, forteller han.

Når forespørselen fra sokneprest Knut Rygh kom, spurte de Albert om han hadde lyst. Det hadde han, og selv om han hadde lov til å ombestemme seg, gjorde han ikke det.

– Hva synes du var finest med å bli døpt, Albert?

– Å få vann i håret!

LES OGSÅ: Dåpsnedgangen er kirkens største utfordring

Tror på endring

Paul Erik Wirgenes, avdelingsdirektør i Kirkerådet, har tro på at Den norske kirke kan snu dåpsfallet.

– Særlig de siste to årene har kirken vært offensive med å fortelle om dåpens betydning og rolle. Det har ført til en fornyet bevissthet lokalt og i bispedømmene, mener han.

På sikt vil dette påvirke dåpstallene. Andelen 15-åringer som konfirmerer seg har holdt seg stabilt på rundt 60 prosent.

– De har vært forbausende stabile. Det gjenspeiler en bevisst satsing på konfirmasjon og barne- og ungdomsarbeid. Jeg tror det samme kan skje med dåp. Det er et stort potensial, sier han.

Han mener Den norske kirke tenker for lite offensivt når det gjelder dåp.

– Vi har tatt det for gitt at folk kommer til oss. De siste årene har vi økt bevisstheten om at vi har noe som er bra og kjempeviktig, sier han.

– Den jevne kvaliteten er viktigst

– Hva er kirkens viktigste virkemiddel for å snu dåpstallene?

– Først og fremst de gode samtalene med foreldrene som kan skape gode refleksjoner om dåp. Og så må det settes på dagsorden gjennom presse, sosiale medier og menighetsblad, sier han.

– Har det noe for seg med dåpsfest?

– Det har en umiddelbar verdi, men bidrar også til bevisstgjøring, og er et fint uttrykk for at de kirkeansatte er engasjerte, sier han.

Tidligere i år ble den første drop in-dåpen arrangert i Norge. Wirgenes tror ikke slike stunt løser dåpsutfordringene.

– Svaret ligger ikke i utradisjonelle tilnærminger. Det er den jevne kvaliteten og hvordan vi kommuniserer som er det viktigste, sier han.