Fortellingene fra innsiden av det moderne slaveriet er skremmende og onde, enten de handler om økonomisk eller seksuell utnyttelse, eller begge deler.

Rodenburg Drejer forteller om noe av dette i boka #Slavetech – a snapshot of slavery in a digital age. Tittelen kan omtrent oversettes med Slaveteknologi – et øyeblikksbilde av slaveriet i en digital tidsalder der mange av overgrepene skjer i de mørkeste krokene i cyberspace.

Rodenburg Drejer er utdannet sosionom, og gjennom sitt arbeid kom hun i kontakt med mennesker som var offer for menneskehandel.

– Jeg jobbet i et fengsel for unge kvinner i Nederland. En av de innsatte fortalte meg hva som foregår i trafficking, forteller hun.

Mens boka beskriver hvordan internettet fanger mennesker på Facebook, Twitter, Snapchat og MySpace, peker den også på at de samme redskapene kan brukes til å bekjempe en av vår tids mest dystre tendenser.

– Teknologien er ikke god eller ond. Det er bare et spørsmål om hvordan vi bruker den, sier Rodenburg Drejer, som er rådgiver i tankesmien Skaperkraft og jobber mest med menneskerettigheter, migrasjon og integrering.

LES OGSÅ: Kristen-Norge med opprop mot slaveri

Slaveriekspert

Boka har hun skrevet sammen med professor Kevin Bales som ikke er noen hvem som helst i forskningen på moderne slaveri. Han er mannen som har gått undercover for å avdekke det moderne slaveriets stygge ansikt. På den måten kom han i nærkontakt ikke bare med slaver, men også med dem som holdt mennesker som slaver. Etter lang tids forskning er han utvilsomt for ekspert å regne – og han var Catharina Rodenburg Drejers professor mens hun tok sin mastergrad om slaveri og frigjøring. Det gjorde hun ved Universitetet i Nottingham. Hun har tidligere blant annet forsket på menneskehandel for det nederlandske menneskerettighetsinstituttet.

Bales er også forskningsdirektør for The Rights Lab ved universitetet og var en av grunnleggerne for Free the Slaves-prosjektet i Washington i USA og medforfatter for The Global Slavery Index, en årlig oversikt over tilstanden på feltet land for land. Bales har gjennom sitt arbeid bidratt mye til å avsløre hvordan verdensøkonomien gjennomsyres av slaveri, en bransje der bare én prosent av dem som rammes, kommer fra det med livet i behold.

I et avsnitt i boka fortelles det hvor vanskelig det er for en vareprodusent å unngå å komme i kontakt med slavearbeid et eller annet sted i den lange kjeden fra råvare til ferdig produkt. Vi kan derfor vanskelig bruke en T-skjorte eller sminke uten at vi selv er en del av en slik undertrykkende lenke der noen utnyttes mens andre høster fordeler og profitt.

Teknologi-sammenheng

Noen framholder at de fleste menneskelige problemer kan løses ved hjelp av teknologi, men Rodenburg Drejer mener det er mer komplisert enn som så.

– Det er få som har sett på hvordan sammenhengen er mellom teknologi og slaveri, sier hun og peker på at mange er blitt lokket inn i seksuell eller andre former for utnyttelse ved bruk av ulike mobil- og dataplattformer.

Men teknologien kan også brukes motsatt vei. En historie i boka viser hvordan ei ung jente unnslapp menneskehandel nettopp ved å bruke mobilen sin til å fortelle hvor hun befant seg.

– Tidligere tenkte mange på mobilteknologi som noe som kan virke demokratiserende og gi en stemme til dem som vanligvis ikke blir hørt. Et annet dataredskap er noe som kalles blockchain, et datanettverk som gir full gjennomsiktighet for alle som bruker det og blant annet kan brukes til å registrere identitetsdokumenter, sier Rodenburg Drejer.

Blockchain-teknologien vil for eksempel kunne brukes av bedrifter og av politiet for å bekjempe internasjonal menneskehandel, skriver forfatterne av #SlaveTech.

For emosjonelt

– Hva har gjort mest personlig inntrykk på deg i ditt arbeid mot slaveri?

– Utenom overgrep mot barn på nettet, tror jeg egentlig noe av det verste jeg har sett er hvordan noen av ofre jeg har møtt, er sterkt knyttet til sin trafficker. Det er nok det jeg har vært mest skremt over. Vi får så lyst til å redde folk, men noen av ofrene har vanskelig for å slippe taket, sier Rodenburg Drejer.

Hun har egentlig ikke så stor trang til å trekke fram slike historier, for hun ønsker ikke å skape for mange emosjonelle reaksjoner.

– Jeg har møtt mange som er blitt utnyttet, og de har sterke historier. Når dette er det første du hører om slaveri, blir du veldig rørt, og du kan få denne sterke trangen til å berge noen, men vi må forbi det stadiet, sier Rodenburg Drejer. Hun vil heller snakke om strukturer og årsakssammenhenger, og dessuten lovverk, i stedet for rørende mediebilder som hun mener skaper for ensidige bilder av det moderne slaveriet.

Ikke skape skam

Selv om mange produkter vi bruker hver dag, er tatt i av slavehender, vil ikke Rodenburg Drejer skape skyld eller skam, rett og slett fordi det ikke virker. I stedet vil hun og Bales bidra til positive effekter. De kan skapes dersom konsumenter og konserner samarbeider. Flere produsenter gjør i dag mye for å unngå at varene de selger, er et resultat av slaveri, sier hun og minner om at mye av dagens slaveri ikke ligger opp i dagen.

– De jentene eller guttene du ser på gata i Oslo og som utnyttes seksuelt, kan være lette å oppdage, men i verden i dag er det mange flere som utnyttes som arbeidskraft, og dette er det vanskeligere å oppdage, sier hun.