Søker svar på radikaliseringsgåten

– Lorne Dawson representerer et brudd med konsensus i ekstremismeforskningen, sier førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge, Dag Einar Thorsen.

Mandag intervjuet Vårt Land religionssosiologen Lorne Dawson, som mener de fleste terrorforskere har konsentrert seg om sosioøkonomiske årsaker til radikalisering. Betydningen av ideologi eller religion mener han derimot har blitt oversett, nedtonet som en årsak til at unge blir radikalisert til å slutte seg til bevegelser som IS.

LES MER: – Fremmedkrigere er dypt religiøse

Della Porta

Dag Einar Thorsen mener ekstremismeforskningen de siste 20-30 årene har tatt utgangspunkt i den italienske professoren Donatella della Portas tanker om sosiale bevegelser.

Della Porta tok utgangspunkt i poltiske vold og ekstreme bevegelser i Tyskland og Italia fra 1960 til 1990-tallet, og fant at rekruttering ofte er avhengig av lokalt engasjement. Rekruttering til ekstreme bevegelser skjer nedenfra, gjennom sosiale sammenhenger der man blir engasjert i noe.

Etter å ha blitt engasjert, melder man seg inn i et parti eller miljø som deler samme interesse.

– Når man melder seg inn i et politisk parti er man ikke nødvendigvis helfrelst, men etter hvert får du verv og skal representere eget parti. Herfra blir du stadig mer enig. Perspektivet til Dawson er motsatt: Han tar utgangspunkt i en ideologi og religion og at de slutter seg til derfra, sier Thorsen.

Må nyanseres

Thorsen tror selv at bildet er mye mer nyansert enn det Dawson maler. Han viser til at Syrian Democratic Forces har funnet arkiver som viser at som lot seg rekruttere til IS hadde liten kjennskap til islam.

– Når det gjelder IS er det nok blant deres rekrutter forskjellige motivasjoner for å bli med. Det kan være de som er motivert av religion, så kan det være de som er ute etter et eventyr. For dem kommer religion i andre rekke, sier han.

Ekstremismeeksperten mener likevel at religion og ideologi kan være viktigere for mange fremmedkrigere enn det flere forskere til nå ha lagt til grunn.

– En del samfunnsforskere er ikke utpreget religiøse selv, så for dem er religion og det religiøse fremmedartet. Denne typen forskere kan lett underspille religionens rolle i IS, sier han.

Støtter Dawson

– De aller fleste fattige, utstøtte mennesker blir ikke terrorister. Det store bildet er ikke sånn. Vi må finne andre motiver og forklaringer på hvorfor noen blir det, sier professor i historie ved Universitetet i Oslo, Øystein Sørensen.

Sørensen er på mange områder enig med Dawson i at en del forskere legger for liten vekt på ideologi og religiøs overbevisning.

– Man kan mistenke at noen har ubevisst eller bevisst berøringsangst for religion, særlig islam, sier han.

Sørensen tror flere forskere gjerne ønsker å holde islam lengst mulig unna terrorisme og terrorhandlinger.

– Hvis motivet er at man ikke vil skjære alle muslimer i verden over en kam, så er jo det sympatisk. Det er likevel et poeng at de fleste jihadistiske terrorister har en tydelig uttrykt selvforståelse og forfekter det de mener er den eneste korrekte tolkningen av islam.

Historikeren sier at det varierer hvilke motiver hver enkelt ekstremist har. Men for å få svar på hvorfor folk slutter seg til ekstreme politiske bevegelser, må man forske på ideologi og religion.

– Det er sikkert noen som ikke er så opptatt av religiøse doktriner. Ideologisk overbevisning kan likevel være nokså uavhengig av kunnskap om en ideologi. Du trenger ikke ha inngående kjennskap til alle islams doktriner for å gjennomføre en selvmordsaksjon mot islams fiende. Det holder lenge om man er overbevist om at man gjør det rette og at belønningen er en prominent plass i Paradis.

Forskjellige veier

Knut Vikør, professor i historie ved Universitetet i Bergen og ekspert på islam, mener at det er mange forskjellige veier inn i ekstremisme og terrorisme.

– Det er åpenbart mennesker som har falt utenfor i samfunnet og som finner veien til religion. For eksempel er fengsler rekrutteringssteder for ekstremisme og religiøs oppvåkning. Så har du det motsatte. De som sprengte bombene i London i 2005 kom fra velintegrerte familier og var fra middelklassen uten tydelige sosioøkonomiske problemer.

Han trekker frem den franske akademikeren Olivier Roy som et eksempel på en akademiker som har fokusert på hvordan dårlige sosioøkonomiske forhold kan skape ekstremisme.

Roy mener at det ikke er første eller tredje generasjon innvandrere som blir trukket mot ekstreme bevegelser, men andre generasjon.

– Første generasjon henger fortsatt igjen i et ønske om å integreres. De har valgt å komme til det nye samfunnet. Andre generasjon er revet løs fra det gamle samfunnet. Men de er ikke helt integrert og mangler tilstrekkelig språkkompetanse. De risikerer derfor i større grad en hang til vold og kriminell aktivitet. Det er også mangel på håp.