Sliter med å få kandidater

– Det er ikke noe nytt at det er krevende å få nok kandidater, men jeg har inntrykk av at det er enda litt vanskeligere i år enn tidligere, sier Kirkerådets kirkevalgsjef, Anders Backer-Grøndahl Eide, til Vårt Land.

En uke etter siste frist for innlevering av valglister, er nå 13.952 personer registrert som kandidater til menighetsrådsvalget i Den norske kirke.

1.058 av de 1.249 menighetene har gitt beskjed til Kirkerådet om at de har full kontroll på sine lister.

LES MER: Nesten like mange kvinner som menn

Siste frist

Siste frist for å få på plass kandidater til høstens menighetsrådsvalg var 8. juni.

– Det er gjort et stort arbeid rundt i landet for å få utarbeidet lister med et samlet meget stort antall kandidater, sier avdelingsdirektør Ole Inge Bekkelund i Kirkerådet.

Vårt Land skrev nylig om Siggerud menighet i Follo som fryktet å bli satt under administrasjon av Borg bispedømmeråd og bli styrt fra Fredrikstad. Årsak: De hadde bare fått ett navn til en valgliste som skulle inneholdt elleve navn.

– Men det løsnet i siste liten, sokneprest Tom Egil Nordengen?

– Jeg vil heller si at det løsnet på overtid. Sterke appeller i lokalavisen ga resultater. Etter avisoppslag ble det enklere å få folk i tale. Faren for at menigheten gav fra seg retten til å styre lokalkirken betød mye for at flere meldte seg.

Følg oss på Facebook og Twitter!

– Trenger kortere perioder

– Hvorfor har det vært så vanskelig å få folk til å stille til menighetsrådsvalget?

– Det har aldri vært lett, bortsett fra det året da medlemmene bare skulle velges for en toårsperiode. Mange kvier seg for å binde seg opp for fire år. Jeg mener at hvis lokaldemokratiet skal fungere for de minste soknene må vi få en fleksibel valgordning med kortere perioder. Alternativt at små sokn slås sammen, svarer soknepresten i Siggerud.

Til dette menighetsrådet skal det velges seks faste medlemmer, pluss fem varamedlemmer.

– Vi har endt med ja-svar fra åtte kandidater, sier Tom Egil Nordengen.

– Hva skjer i Siggerud og andre menigheter der det ikke er mange nok kandidater til det antall faste medlemmer og varamedlemmer som skal velges, Anders Backer-Grøndahl Eide?

– Da går man til valg med de kandidater man har. Alle som er medlemmer av Den norske kirke er valgbare og har plikt til å godta å bli valgt. Folk kan altså bli tilføyd på valglistene som såkalte «slengere». I prinsippet kan det være nok med én stemme for å bli innvalgt som varamann. Det er ingen heldig løsning. Man har heller ikke særlige sanksjonsmuligheter dersom valgte «slengere» ikke ønsker å møte.

LES MER: Stiller til valg mot stenging av barnehage

Pusher de siste

Kirkevalgsjefen i Kirkerådet peker på at det kan avholdes suppleringsvalg hvis et menighetsråd ikke lenger er vedtaksdyktig, for eksempel hvis valgte rådsmedlemmer flytter i løpet av valgperioden.

Anders Backer-Grøndahl Eide sier at Kirkerådet per i dag har ingen informasjon i sin valgmodul om 21 av Den norske kirkes menigheter, og 45 har ikke begynt å lagre noen liste.

– Hva betyr det?

– At disse menighetene somler med registreringen eller ikke har klart å få satt sammen en valgliste ennå. Vi må nå ringe rundt for å purre på de som er for sent ute.

Flere lister

Fram til nå er det registrert to konkurrerende valglister i fem sokn:

• Melhus i Nidaros, der det i tillegg til nominasjonskomiteens liste er en liste fra «Melhus bygdekvinnelag m.fl.».

• Lyngen i Troms, der det er to lister: «Felleslisten» og «Den frie lista».

• Nordreisa i Troms der det er to lister: én fra nominasjonskomiteen og én fra «En kirke for alle».

• Karlsøy i Troms, der det er én liste fra hver av øyene Karlsøy og Helgøya.

• Ullern i Oslo, der det er én liste fra nominasjonskomiteen og en liste fra en gruppering som vil bevare menighetsbarnehagen Knerten.

– Hva gjør at det blir mer enn en liste i ett sokn, Anders 
Backer-Grøndahl Eide?

– Det kan være flere årsaker. Vi vet hva som er grunnen i Ullern; en konkret, lokal sak som noen vil mobilisere liste for å få gjort noe med. Et par steder handler dette om teologi, og i ett tilfelle om to geografiske lister i samme sokn.