Blant folk flest kan det være vanskelig å følge med i klimapolitikken: I oppgjør overgår grønne partier hverandre med kuttløfter for å innfri klimamål – mens motpoler i Frps leir gjør sitt for å skape distanse til det hele.

Vårt Land har gjennomgått partienes punkter i riksprogrammer og uttalelser – og jaktet på klimahåp. Nå er det lokalvalg – men den store overbygningen for partienes kamp ligger i vedtakene fra to år tilbake.

Siden da er utsiktene til en hetere klode blitt mer alvorlige. Og EU jobber med å kvesse planer for kutt frem mot 2050. I plattformen fra i vinter setter regjeringen Norges ambisjon på plass: Vi skal kutte 45 prosent av utslippene våre innen 2030.

Det ambisjonsnivået har Ap også. SV og Miljøpartiet De Grønne (MDG) og Rødt vil ha større kutt. Og regjeringspartiet Venstre vil gå lenger enn egen regjering.

LES OGSÅ: – Jeg er optimist. Det må du være for å jobbe med klimapolitikk

Håp – og forbehold

Men det er først og fremst hverdagspolitikken som splitter: Fortsatt fordeler for elbiler? Bil eller bane? Hvor mye avgifter? Brems på oljenæringen?

Noen skiller seg ut: MDG erklærer at «de neste fem til ti årene kanskje vår siste mulighet». Mens Frp har null klimamål og vil unngå «særnorske, strenge klimagasstiltak» for «å pynte» på klimagassregnskapet. Sammen med Sp gjør det skogplanting til en viktig del av det store regnskapet.

Oversikten er ikke altomfattende. Men den tegner et bilde. Her er Vårt Lands guide – hvor du kan jakte på håp.

 

Arbeiderpartiet:

Kuttmål:

Følge opp Paris-avtalen, sikre at Norge i samarbeid med EU når sine ambisiøse klimamål innen 2030. 45 prosent utslippskutt i 2030 sammenlignet med 1990.

Bilpolitikk:

• Nybilsalget fra 2025 skal være basert på biler uten utslipp.

• Stimulere til flere bildelingsløsninger – knutepunkter nær nye, større bolig- og næringsprosjekter.

• På sikt erstatte bompenger med veiprising.

Kollektiv og sykkel:

• Staten skal bidra med inntil 70 prosent av investeringskostnadene i store kollektivutbygginger i storbyområdene.

• Legge til rette for dobbeltsporkapasitet inn og ut av de store byene.

Fra verktøykassen:

• Etablere landstrøm for de største havnene. Fremskynde elektrifisering av aktuelle fergestrekninger.

• Bruke avgiftspolitikken aktivt for å stimulere til klimavennlige valg.

• Åpne flere områder for vindproduksjon til havs.

• Stille skjerpede krav til forbruksprodukter om innhold og merking.

• Erstatte dagens flypassasjeravgift med avgift som har reell klimaeffekt.

 

Høyre:

Kuttmål: I samarbeid med EU redusere klimagassutslippene med minst 40 prosent innen 2030 sammenlignet med 1990-nivået. Største nasjonale utslippskutt må tas i transportsektoren, landbruket og avfalls- og byggsektoren. Norge skal bli et lavutslippssamfunn innen 2050.

Bilpolitikk:

• Elbilfordeler skal vare til minst 2021. Fordeler skal fortsette til nytt bærekraftig avgiftssystem for bil er på plass.

Kollektiv og sykkel:

• At staten finansierer minst 50 prosent av alle store kollektivutbygginger i og rundt de største byene.

• Bygge ut flere dobbeltspor for jernbane.

• Utslippsfri kollektivtransport i de store byområdene innen 2025.

Fra verktøykassen:

• Alle nye ferger og skip i nærskipsfart bør bruke klimanøytrale energikilder innen 2030.

• Åpne for utbygging i nye vassdrag for å sikre ren og fornybar energi. Tillate skånsom kraftutbygging i vernede vassdrag.

• Erstatte flypassasjeravgiften med en avgift som har klar miljøeffekt. Første utslippsfrie fly i innenlands trafikk innen 2025, hele flåten innen 2040.

• CO2-fond for næringslivet som kan redusere klimagassutslippene i tungtransport og skipsfart.

• Utslippsfrie havner innen 2030.

 

Fremskrittspartiet:

Kuttmål:

Gjøre fornuftige tiltak for å kutte klimagassutslipp både nasjonalt og internasjonalt. Skepsis til ukritisk bruk av «føre-var-prinsippet». Unngå særnorske, strenge klimagasstiltak som fører til at næringsaktivitet og arbeidsplasser flyttes til andre land.

Bilpolitikk:

• Tillate flere typer elektrisk drevne kjøretøy.

• Bompenger skal bare kunne brukes til å finansiere ett bestemt veiprosjekt og fjernes straks prosjektet er nedbetalt. Veiprising, rushtidsavgifter, køprising aksepteres ikke.

Kollektiv og sykkel:

• Anser godt kollektivtilbud som «helt nødvendig». Ha statlig ansvar for kjøp av kollektivtransporttjenester.

• Arbeide for større bruk av gass i kollektivtransport.

• Prisnivået må fastsettes av markedet.

Fra verktøykassen:

• Bruke skogen positivt i klimaregnskapet gjennom hogst, planting på nye arealer.

• Føre en offensiv politikk for å motvirke en videre negativ utvikling av oljeproduksjonen.

• Krav om bruk av strøm fra land til produksjon på sokkelen må opphøre.

• Være kritisk til å bruke klimapolitikken til å øke skatter og avgifter.

 

Senterpartiet:

Kuttmål: Redusere norske utslipp i 2030 med 40 prosent sammenlignet med 1990-nivå. I 2050 må Norge være et lavutslippssamfunn. Skeptisk til tiltak som i praksis bare flytter problemet til et annet sted med færre norske arbeidsplasser som resultat.

Bilpolitikk:

• Gradvis utfasing av bruksfordelene for nullutslippsbil fram mot 2030, men beholde kjøpsfordelene.

• 8000 nye hurtigladere innen 2025.

Kollektiv og sykkel:

• Staten må finansiere minst 50 prosent av kollektivinvesteringer i de ni byområdene som i dag kan inngå bymiljøavtaler.

• Transportvekst rundt storbyene må løses med kollektivtransport, sykkel og gange.

• Bygge ut sykkelhotell/sykkelparkering ved kollektivknutepunkt.

Fra verktøykassen:

• Bruke skogplanting og uttak av skog offensivt som et CO2-reduserende tiltak i klimaregnskapene.

• Etablere et CO2-fond for næringstransporten – den står for 2/3 av utslippene.

• Legge til rette for at fly som brukes på kortbanenettet drives med elektrisitet.

• Ha målet om at all offentlig transport skal være fossilfri innen 2025.

 

Kristelig Folkeparti

Kuttmål: Følge opp Paris-avtalen og jobbe for å realisere Norges mål om 40 prosent klimakutt innen 2030. Norge skal bli karbonnøytralt innen 2050 og dermed redusere utslipp med 70 prosent fra dagens nivå.

Bilpolitikk:

• Alle nye, offentlige personbiler skal være miljøvennlige biler.

• Beholde fordelene for elbiler til 2025 eller til det er 30 prosent ladbare motorvogner på norske veier.

Kollektiv og sykkel:

• Staten skal ta ansvar for medfinansiering av investering, vedlikehold og drift av kollektivtransport i de store byene.

• Styrke statlige tilskudd til satsing på sammenhengende, overordnede gang- og sykkelveifelt i de store byene.

Fra verktøykassen:

• Legge om og øke kjøretøy- og drivstoffavgiftene for bedre å reflektere kostnadene ved veitrafikk.

• Innføre flere miljødifferensierte satser i skatte- og avgiftspolitikken.

• Øke CO2-avgiften på flydrivstoff og jobbe for en avgift på internasjonal luftfart.

• Arbeide for reduserte utslipp fra olje- og gassvirksomhet – økt bruk av kraft fra land.

 

Miljøpartiet De Grønne:

Kuttmål: Redusere klimagassutslippene fra norsk territorium med 60 prosent innen 2030, og 95 prosent innen 2050.

Bilpolitikk:

• Gi insentiver til bruk av bildeling.

• Prioritere gange, sykkel og kollektivtransport over biltrafikk.

• Stille krav om utslippsfrie kjøretøy i offentlige anbud.

Kollektiv og sykkel:

• Massiv utbygging av god kollektivtransport og sykkelveier.

• Fjerne moms på kollektivreiser.

Fra verktøykassen:

• Utrede en hyperloopbane Oslo-København som dekker gods- og persontrafikk.

• Gjøre utslippskutt til en del av lovverket og gjøre Norge til verdens første fossilfrie velferdsland.

• Stanse åpning av nye olje og gassfelt. Starte gradvis og utfasing av sektoren over en 15-årsperiode.

• Sette av én prosent av nasjonalinntekten hvert år til internasjonal klimaomstilling via oljefondet.

 

Sosialistisk Venstreparti

Kuttmål: Utslipp av klimagasser i Norge må reduseres med minst 50 prosent innen 2030. Mål om at Norge skal bli fritt for fossile utslipp innen 2040.

Bilpolitikk:

• Bruke avgiftssystemet til å sikre at ni av ti nye privatbiler og lette varebiler som selges i 2021 er nullutslippsbiler.

• All vekst i persontrafikk i byer og tettsteder skal tas med kollektiv, sykkel og gange. Veiprosjekter som motvirker dette skal ikke gjennomføres.

Kollektiv og sykkel:

• Planlegge lyntog mellom de store byene

• Fjerne parkeringsplasser der det kommer i konflikt med utbygging av sykkel- og gangveier.

Fra verktøykassen:

• Økte bevilgninger til internasjonale klimatiltak må komme i tillegg til målet om 1 % bistand.

• Kutte utslipp i alle sektorer. Det må lages tydelige utslippsmål og karbonbudsjett for hver enkelt sektor i Norge.

• Redusere flytrafikken. Gå mot kapasitetsutvidelse på flyplassene ved de store byene.

 

Venstre:

Kuttmål: Halvere utslippsnivået fra 1990 innen 2030, og være karbonnøytralt samme år. Utgangspunkt at Norge er nullutslippssamfunn i 2050. Å begrense den globale temperaturøkningen ned mot 1,5 grader må være førende for all norsk politikk.

Bilpolitikk:

• Videreføre avgiftsfordeler for utslippsfrie kjøretøy inntil de er konkurransedyktige, minst fram til 2025. • Alle nye biler må være nullutslippsbiler i 2025.

• Påbud om at alle nyanskaffelser av biler i det offentlige skal være nullutslippsbiler, så lenge det finnes modeller.

Kollektiv og sykkel:

• Staten skal betale inntil 70 % av investeringene ved større kollektivprosjekter.

• Sammenhengende sykkelekspressveier i alle store byområder.

• Starte planleggingen av fjernstrekningene fra Oslo til Bergen, Trondheim og Stavanger, med sikte pålyntog.

Fra verktøykassen:

• Ha en bedre miljømerking av varer, slik at de også viser klimagassutslippene.

• Bygge ut anlegg for landstrøm og vurdere en forurensningsavgift på store skip som ikke dem.

• Klimaskattefradrag som kompensasjon for grønne skatte/avgiftsøkninger som rammer husholdningene.

 

Rødt:

Kuttmål: Redusere de innenlandske klimagassutslippene i Norge med 60 prosent innen 2030. Klimapolitikken skal underlegges politisk og demokratisk kontroll – mer direkte styring.

Bilpolitikk:

• Bygge ut god kapasitet av hurtigladere for elbil i alle kommunesenter.

• Gratis kollektivtrafikk i de store byene og restriksjoner på biltrafikken.

Kollektiv og sykkel:

• Flere bussavganger og halvering av prisene i mindre byer og tettsteder.

• Bygge høyhastighetsjernbane med dobbeltspor – redusere trafikk på vei og med fly.

• Omgjøring av bilkjørefelt på eksisterende flerfeltsveger i storbyområdene til bussfelt.

Fra verktøykassen:

• Etablere eget regnskap for utslipp forårsaket i utlandet gjennom varer som importeres til Norge. Sette konkrete, tallfestede mål for reduksjon.

• Trappe ned norsk oljeindustri gjennom å stanse nye lete- og prøveboringer, ikke gi nye utslippstillatelser på norsk sokkel. Minst 90 prosent av utvinningen skal være stanset i 2030.

(Kilder: Partienes stortingsprogrammer for 2017-21, ferske landsmøteuttalelser og egne nettsider)

LES OGSÅ: Klimapartiene SV og V: – Ingen har gjort nok

LES OGSÅ: Mens ungdom streiker, går noen lenger – heller «blod» i gatene

LES OGSÅ: Forsker: Tvang nødvendig for klimaendring

LES OGSÅ: Dyrker nye matvaner

LES OGSÅ: Tenner nytt klimahåp