SV og Venstre har de siste 15 årene vært grønne alibier i hver sine flertallsregjeringer. Venstres Sveinung Rotevatn er fornøyd med regjeringas klimainnsats.

– Ja, men vi er ikke i mål. Klimapolitikk er ikke bare å ta ett stort grep, og så løser alt seg. Det er mer komplekst enn det. Det er en kontinuerlig kamp, der du må kjempe for hver millimeter framgang mot opposisjonen, mot folkelige protester, mot særinteresser. Det er den viktigste kampen vi kan stå i, sier Rotevatn. Han mener alle må bidra.

– Alle næringer i Norge har gode argumenter for hvorfor de er så miljøvennlige og det er og alle andre som må kutte, og alle privatpersoner kan si at deres klimabidrag ikke har noe å si. Med slik argumentasjon må ingen gjøre noe som helst.

LES OGSÅ: Tro på at politikken kan få klimaet i havn

Kritisk

SVs Lars Haltbrekken er relativt fersk SV-politiker, men har tiår i miljøbevegelsen bak seg. Han merker en økt interesse for klima og miljø også blant politikere, men:

– I ord tar man klimatrusselen på alvor, men i handling er det stort sett det samme som før. Senest i januar i år skrøt regjeringa av at de tilbød rekordmange felt til oljeindustrien, sier han.

LES OGSÅ: Klimakrisa­ gjev unge ­psykiske ­lidingar

Haltbrekken og SV har de siste årene fremmet over 80 kuttforslag om alt fra fjerning av fossil energi til tørking av nye bygg, til å få vekk dieselaggegrat på oppdrettsanlegg og å stanse tildelinger til oljeindustrien.

– Ingen av disse tiltakene innført under den rødgrønne regjeringen, da dere satt i flertallsregjering?

– Alle skal erkjenne at ingen har gjort nok. Utslippene gikk ned under den rødgrønne regjeringa, men overhodet ikke nok. Denne valgkampen må preges av klimakrisen som allerede er her, og en diskusjon om hva vi skal gjøre for å unngå de største konsekvensene, sier han.

SE OVERSIKTEN: Slik skaper partiene klimahåp

Løst ting før

Selv om Rotevatn og Haltbrekken mener det er mye som gjenstår, er de håpefulle med tanke på å løse klimaproblemene. Rotevatn peker på at stadig mer fornybar teknologi blir mer og mer lønnsomt, som solenergi og vindkraft. Haltbrekken viser til at menneskeheten har løst kriser før.

– Det er for seint å være pessimist. Det er fullt mulig å gjøre noe, vi snakker om et menneskeskapt problem. Da jeg ble med i Natur og Ungdom var det på grunn av frykt mot blant annet utvidelsen av hull i ozonlaget, sur nedbør, fiskedød i fiskevannene. Alt dette har vi fått orden på i dag, gjennom aktiv innsats.

LES OGSÅ: Den nye olja