Klima

Forsker: Tvang nødvendig for klimaendring

Politikere velges for lengre perioder. Større grad av tvang. Det er to virkemiddel som professor Carlo Aall mener er nødvendig for at endring i klimakampen skal skje raskt nok.

– Hvorfor skal jeg gå med barna til barnehagen istedenfor å kjøre bil, eller slutte å fly på Sydentur når vi fortsatt har planer om å bore etter mer olje og gass? Det forstår ikke folk, og det har de ingen grunn til å forstå heller, sier Carlo Aall, leder ved Norsk senter for bærekraftig utvikling ved Vestlandsforskning.

Statens eksempel

Han mener staten må gå foran med et godt eksempel for å få folk med på omleggingene som trengs for å vinne kampen mot klimaendringen.

– Under 2. verdenskrig la land som USA om både produksjon og forbruk nesten over natta, og alle forsto at det var nødvendig for å vinne krigen. Det samme er mulig i dag, men da må man få en felles forståelse for den gode sak, sier Aall.

Andre vil ta opp olje isteden

Lene Westgaard-Halle er stortingsrepresentant for Høyre, og medlem i Energi- og miljøkomiteen. Hun mener ikke et slikt eksempel er det rette å bruke.

– Jeg forstår at det er en utfordring at vi fortsetter å bore, og jeg møter argumentet mye i klimadebatter. Men utfordringen er at hvis vi slutter å lete etter olje, er det absolutt ikke sikkert at det kutter utslippene – det bare flytter dem. Andre vil ta opp olje istedenfor, sier hun.

LES MER: Dyrker nye matvaner

Må forlenge valgperioden

Carlo Aall mener ikke at et mer totalitært styre av samfunnet er nødvendig for å løse klimakrisen. Demokratiet kan fungere, men han er klar på at det må justeres:

– Å tro at et slags økologisk diktatur vil gjøre jobben bedre er bare tull, og har ikke støtte fra seriøse aktører. Men, akkurat som det økonomiske systemet må justeres, må vi nok også videreutvikle det demokratiske systemet, sier han.

Deriblant foreslår forskeren å forlenge politikernes valgperioder.

– Innen 2030 må vi halvere utslippene, og det er jo tre valgperioder fram i tid. Kanskje ville det vært enklere å få gjennomført de nødvendige tøffe tiltakene, om dette hadde vært én periode isteden, sier han.

I tillegg foreslår Aall egne ombud for naturen og for framtidige generasjoner.

Skryter av norsk klimapolitikk

– Jeg tror ikke jeg har sett noen sammenheng mellom lengden på valgperioder, og hvor dyktige land er på klimapolitikk, svarer Westgaard-Halle.

Hun benytter anledningen til å skryte av norsk klimapolitikk, og mener Norge ligger lenger framme enn de fleste tror.

– Vi reiser en del i komiteen, og jeg opplever at når vi kommer til utlandet er det få land som er like offensive som oss. I Norge er det veldig mye push på at vi ikke er bra nok, og vi må bli bedre. Det er bra og riktig, men vi trenger kanskje en realitetsorientering på hvor flinke vi er, sier Høyre-representanten.

Westgaard-Halle vektlegger at det er bred enighet innad i Energi- og miljøkomiteen, og at dette er viktig for norsk klimapolitikk.

LES MER: Tenner nytt klimahåp

Holder ikke med informasjon

Aall ble først intervjuet av Vårt Land i forbindelse med mandagens reportasje om hvordan endringer i matvaner kan gi håp under klimakrisen. Der hintet han til at forbrukere trenger mer enn informasjon fra staten for å endre på vanene sine.

– Det holder ikke med informasjon for å redusere kjøttforbruket. Da må man bruke positiv eller negativ tvang, sier han.

Positiv tvang kan være å flytte subsidier over i klimavennlig matproduksjon, mens negativ tvang går ut på at det ikke skal lønne seg å bruke kraftfór og kunstgjødsel som i dag.

LES MER: Etterlyser handling, ikke bare erklæringer om klimakrise

– Folk blir sure hvis man kun pøser på med avgifter, man må gjøre to ting samtidig, sier Aall.

Må løfte kollektivtilbudet samtidig

Han mener tankegangen kan overføres også til transportsektoren. Her bruker han bompengeopprøret som et eksempel.

– Tanken bak bompenger er mindre kjøring, men kollektivtilbudet blir ikke bedre samtidig alle steder, og derfor blir det opprør. Det andre tilbudet må løftes samtidig, sier forskeren.

Westgaard-Halle mener på sin side at premisset til Aall er feil.

LES MER: – Løser ingen problemer bare å erklære klimakrise

– Bompengefinansieringsandelen er lavere enn noen gang, og vi har tidenes satsing på jernbane, med 100 flere avganger bare på Østlandet, repliserer hun.

Men også Høyre-politikeren mener bompengeopprøret kan brukes som eksempel.

– Det kommer fordi vi satsa mye på miljø i bypakkene. Vi må forholde oss til den rekylen. Vi kan gjerne si at vi skal bruke tvang og harde virkemidler, men det kommer en rekyl. Vi må være realistiske, sier hun.

Bevisstgjøring hjelper mye

Selv om Westgaard-Halle mener avgifter er en viktig del av klimapolitikken, tror hun fortsatt informasjon og bevisstgjøring vil hjelpe stort.

– Vi er ganske styrt av økonomisk tankegang, så avgifter er ekstremt viktig, men jeg tror på bevisstgjøring. Jeg tror vi blir mer bevisste på valgene vi gjør, at hvis vi velger kjøtt, vil det bli mer utslipp enn hvis vi velger kylling, sier hun.

Aall har heller ikke tro på at vi kan tvinges til å slutte med kjøtt.

– Jeg har vanskelig for å se for meg en praktisk regulering av kjøttforbruket, gjennom å forby kjøp eller gjennom rasjonering, da vil man møte så stor motstand at det ikke vil funke, sier han.

LES MER: Blir kastet ut av Stortinget og heller blod i gatene

Må kutte flytrafikken

Han mener imidlertid staten må gripe inn mot flytrafikken.

– Man må regulere kapasiteten på flyplassene, og kanskje ta vekk rullebaner istedenfor å legge til nye. Da blir det færre fly, sier Aall.

Også her mener Westgaard-Halle at forbrukerne selv vil gjøre mye. Og hun reagerer på den store flyskamdebatten i norsk politikk denne våren og sommeren.

– Folk har et bilde av at utslippene fra fly er helt enorme. I virkeligheten er det like store utslipp globalt fra plastproduksjon som flytrafikken. I Norge er veitrafikk og industri de store utfordringene. Å fylle folks liv med skam vil ikke hjelpe, sier hun.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Klima