– Skolebøker skaper fordommer mot religiøse

– Barna får presentert et syn på religiøse som er feil. Slike påstander påvirker barna til å se på tro som noe fornuftige mennesker ikke kan ha, sier han.

Den siste uken har samfunnsfagboken Gaia for 6. klasse blitt diskutert på Facebook-gruppen Apologetikk Norge. Det er særlig måten kristningen av Norge blir presentert på som får kritikk.

Pastor i frimenigheten Oslo Vineyard og lærer Ole Petter Erlandsen, er en av de som mener at Gyldendal-boka gir et forvrengt bilde av hvilke konsekvenser kristningen i Norge hadde for nordmennene. Han tok like så godt saken i egne hender og skrev en ny side til læreboken, der han trakk fram momentene han mener er viktige (se nederst i saken).

– Det er ingen faktafeil i det som står i boken, men man vektlegger uviktige ting. I stedet for å beskrive den store retningsendringen kristningen er, velger man å beskrive trivialiteter, sier han.

Han peker på punktet om søndagsarbeid som et viktig eksempel. Læreboken beskriver hvordan bønder ble hardt bøtelagt om noen arbeidet på søndagen.

– Men forbudet mot søndagsarbeid kan også sees på som en forløper til arbeidsmiljøloven. Slavene får endelig en rettsbeskyttelse og bøndene blir bøtelagt om de ikke lar slavene og leilendinger få fri, sier Erlandsen som mener at historiefaget lenge har vært preget av at kristendommen blir nedtonet eller fordreid.

LES OGSÅ: Lærebøkene åpnet nye verdener

– Farlige ord

Det var prest i Tresfjord, John Sylte, som først delte eksempler fra boka.

– Barna blir blinde for historien vår. Vi fratar dem kulturarven. Selv om de kanskje ikke tror, så har kristendommen hatt stor betydning for våre verdier, kultur og rettigheter, sier han.

Sylte viser til et annet eksempel der vitenskapen blir satt opp mot de som trodde på guder. De religiøse ble «fornærma og rasende» på vitenskapsfolkene og forfulgte dem.

– Man bruker ord som drepe og fengsle – ord som sår frø i et barnesinn om at religion er noe som er farlig. Samtidig vet vi at kristendommen var drivkraft for naturvitenskapen siden man trodde på en rasjonell gud, sier han.

For lite plass

Professor i historie ved Universitetet i Oslo, Jon Vidar Sigurdsson, finner feil i både den offisielle læreboken og endringsforslaget til Erlandsen. Han mener at hovedproblemet er at det brukes for lite plass på det han kaller «den viktigste hendelsen i norsk historie».

– Når veldig mye skal presses inn på en bitteliten side, blir forenklingene ganske store og fremstillingen ikke så korrekt som man kan ønske seg, sier han.

Sigurdsson, som har sitt fagfelt i skjæringspunktet mellom vikingtid og middelalder, påpeker at en av de mest positive endringene som kristendommen kom med, verken nevnes av læreboken eller Erlandsen.

– Kirken går tungt inn for å hjelpe de svakeste ved å bruke en fjerdedel av tienden på fattige. Slik dannes et sikkerhetsnett som ikke fantes i vikingtiden, sier han.

Han trekker også fram at kirken vektla ydmykhet – en term som vikingtiden ikke akkurat er kjent for.

– Farlig religion

Slaveriet vil han ikke gi kirken honnør for å ha avskaffet. Det forsvant på grunn av økende befolkning, og dermed sank etterspørselen etter importerte slaver.

– Det er ingen grunn til å påstå at kirken var en hovedaktør i denne prosessen, sier han.

Hvis han måtte velge, ville historieprofessoren gått for den originale teksten, fordi han mener den inneholder færre feil.

– Men skoleverket burde virkelig ta inn over seg at dette er en hendelse som har formet hele det norske samfunnet i tusen år. Jeg tror kristningen av Norge er prioritert ned fordi det ikke er politisk korrekt å snakke for høyt om kristendommen. Det er noe farlig med den og annen religion, sier han.

LES OGSÅ: Angriper uforståelige lærebøker

Nytt læreverk

Gyldendal Undervisning er kjent med kritikken fra Erlandsen og Sylte.

– Vi ser poenget i kritikken og tar den seriøst. Faktafeil og ting som er upresise vil bli rettet opp i neste opplag, sier forlagsdirektør Ulv Pedersen.

Det arbeides nå med nye lærebøker i forbindelse med nye læreplaner som kommer i 2020.

– Innspillene tas også med inn i dette arbeidet, sier han.

Vektleggingen av de historiske hendelsene kan derimot ikke forlaget ta ansvar for, mener Pedersen.

– Vi forholder oss til kompetansemålene i læreplanene og lager våre læreverk ut fra det.

Samfunnsfagboka Gaia for 6. klasse omtaler kristningen av Norge slik:

«Kristendommen endra dagleglivet for folk. Alle måtte gå til gudsteneste. Det var strengt forbode å arbeide på søndagar og andre helgedagar. Barn skulle døypast så snart som råd. Hestekjøtt måtte ingen smake, for det å ete hestekjøtt hadde vore ein viktig del av dei heidenske blota. På bestemte dagar var det dessutan heilt forbode å ete kjøttmat. Det blir kalla faste. Dei døde skulle ikkje lenger leggjast i haug heime på garden, men gravleggjast på kyrkjegarden, i jord som presten hadde lese Guds ord over.»

Ole Petter Erlandsen, pastor i Oslo Vineyard har skrevet et forslag om hvordan kristningen av Norge kunne bli framstilt:

«Kristendommen endra dagleglivet for folk. På søndagar og andre helgedagar skulle ingen arbeide – sjølv slavane skulle få kvile. Barn kunne ikkje lenger settast ut til ville dyr i skogen, ingen kunne lenger selje barnet som træl om dei hadde lite pengar. «Eitkvart barn som blir fødd i vårt land skal vakse opp», blei det sagt i lova. Slavar skulle etterkvart setjast fri, og få år etter kristninga var derfor alle slavar blitt «frihalsar» – eller «frelste». Blodhemn blei forbode, og alle skulle lyde lovane – også kongen.»