Nyheter

Skeptisk til keisersnitt-boom

Stadig flere barn forløses ved keisersnitt. ­Overlege er bekymret for helseeffekten hos både mor 
og barn.

Denne saken er skrevet av Ester Nordland – ester.nordland@dagsavisen.no

– Den vanligste grunnen til planlagt keisersnitt i Norge er mors ønske eller tidligere keisersnitt. Keisersnitt er noen ganger helt nødvendig, men det er et stort kirurgisk inngrep og bør brukes i de riktige tilfellene. Det er ­bekymringsfullt at vi gjør så mange keisersnitt uten medisinsk grunn, sier Trond Melbye Michelsen, overlege på føde­avdelingen på Oslo universitetssykehus Rikshospitalet.

I 1967 ble 2 prosent av barna forløst med keisersnitt. I 1990 lå tallet på 13 prosent. Så flatet det ut fram til år 2000, da det gjorde­ et hopp igjen. Ifølge de siste ­oppjusterte tallene fra ­Medisinsk fødselsregister, fra 2013, ble 17 prosent forløst med keisersnitt.

Bekymret

Overlege Michelsen er bekymret for økningen i antallet keisersnitt.

– Noe av økningen skyldes at vi har flere tekniske hjelpemidler til overvåking under fødsel. Man griper inn oftere når man tror at fosteret er påvirket ­under fødsel. Noe skyldes økende ­alder hos dem som føder. Og noe skyldes flere flerlingfødsler. Men en betydelig andel gjøres fordi mor selv ønsker keisersnitt, påpeker Michelsen, som minner om at keisersnitt er et stort inngrep.

LES OGSÅ: Lege tok avgjørelse som fikk fatale konsekvenser

– Det gir større sykelighet for mor, og det er risiko for blødninger, komplikasjoner og skader på indre organer. Nå viser en økende mengde studier at det har uheldige følger for barnet også, sier han.

– Mye tyder på at barn har godt av å utsettes for bakteriefloraen i morens fødselskanal. Det stimulerer oppbyggingen av barnets immunstoffer. Barn som blir født med keisersnitt, får oftere astma og allergi både som barn og unge voksne. Og de får oftere diabetes. De er også oftere overvektige - det vil si at de har høyere BMI enn dem som fødes vaginalt.

Fødte vanlig

Iver kom til verden på Rikshospitalet for bare noen dager siden. Heidi Bakken Rygnestad er glad hun valgte å føde ham på vanlig måte.

Men hun er veldig opptatt av at ikke kvinner skal føle seg presset til å føde vaginalt.

– I noen tilfeller er keisersnitt helt på sin plass. Det kan være både psykiske og fysiske grunner til keisersnitt, sier Rygnestad.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Da hun fødte sin første sønn for fire år siden, viste det seg at han lå i seteleie.

– Hvis jeg hadde visst hvordan den første fødselen ble, hadde jeg valgt keisersnitt. Men jeg valgte å føde på vanlig måte, fordi jeg ville komme til hektene så fort som mulig.

Genuttrykket

Overlege Trond Melbye Michelsen sier at det er lettere å få til den tidlige kontakten mellom mor og barn ved vaginal fødsel. Når mor og barn er på fødestua, kan barnet legges direkte til mors bryst. Ved keisersnitt må moren være en stund på postoperativ avdeling.

LES OGSÅ: Hun var 19 da legen sa: Du har ikke livmor

Det skjer dessuten noe med «genuttrykket» ved vaginal fødsel, forteller han.

– Det handler om hvilke av ­genene som blir skrudd av og på. Hva dette skyldes, har vi 
ikke klart å forstå, men det kan bidra til at immunsystemet utvikles annerledes etter keisersnitt og at dette gir helseeffekter på lang sikt. Barn som fødes vaginalt, får også lettere i gang pustingen.

Ulik praksis

På et møte for fødeavdelingene ved sykehusene i Oslo-området nylig kom det fram at på enkelte sykehus skyldes opptil halvparten av alle planlagte keisersnitt mors ønske. Michelsen sier mye tyder på at kvinnene får keisersnitt bare de ønsker det sterkt nok.

Et forskningsprosjekt viste gode resultater for kvinner som hadde fødselsangst og ønsket seg keisersnitt. Åtte av ti snudde i synet på forløsningsmetode etter å ha fått vite mer om hva keisersnitt innebærer.

– Vi ønsker å hjelpe flere kvinner til å føde naturlig, sier Michelsen.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter