Josef Moradi søkte asyl i Norge og oppga sin ateisme som begrunnelse. Både UDI og UNE har trodd ham på at han er ateist, men de mener han kan returneres til internflukt og bo i Kabul. Utlendingsmyndighetene fikk medhold i retten og Moradi tapte dermed sin rettssak mot staten for å få omgjort vedtaket.

LES OGSÅ: Ateist får ikke asyl - henvist til å skjule sitt livssyn i hjemlandet

Han har bestemt seg for å anke saken, og ankesaken i lagmannsretten ventes å gå neste vår. Nå har hans nettverk her startet en innsamling for ham, og i skrivende stund har det kommet inn nok penger til å dekke advokatkostnadene til anken, skriver Fri Tanke som først omtalte innsamlingsaksjonen. Organisasjonen Ateistene har oppfordret norske ateister å donere penger til aksjonen, som i skrivende stund har 163 givere. Summen på 80.000 kroner ble nådd mandag.

Rita Johansen Haga har tatt initiativ til innsamlingsaksjonen. Hun har bistått Moradi siden kort tid etter at han ankom Norge. Hun sier mange av giverne er venner og bekjente, men at det også er ukjente givere blant de 163.

– Veldig mange har valgt å være anonyme og noen har oppgitt navn men som vi ikke kjenner, men som har lagt igjen kommentarer om at de synes det er en viktig sak å støtte og andre ønsker Josef lykke til med sin kamp, sier hun. Den høyeste enkeltdonasjonen som har kommet inn er på 5000 kroner

Forskjellsbehandling

Moradi har fått mye oppmerksomhet for sin sak, blant annet har organisasjonen Ateistene (tidligere Hedningsamfunnet) engasjert seg i den og trukket ham fram på et arrangement på ateistdagen, som fant sted tidligere i år.

Årsaken er at Moradis sak skiller seg ut fra flertallet av slike konvertittsaker. I flertallet av disse, ifølge norske myndigheter, betviler de at vedkommende reelt er ateist og dette ligger til grunn for vedtaket. I Moradis tilfelle har derimot norske myndigheter trodd ham på at han er ateist og lagt dette til grunn. De har likevel fattet utvisningsvedtak.

LES OGSÅ: Ateister forskjellsbehandles i asylsaker – andre regler for kristne konvertitter

I februar i år bekreftet UNE at de skiller mellom afghanske konvertitter som er ateister og afghanske konvertitter som er kristne. Dersom Moradi hadde vært kristen og blitt trodd på det ville han fått opphold – men at han tros på å være ateist gir ham ikke opphold. Årsaken er at de mener det er mulig å være ateist i visse miljøer i Kabul.

– I Kabul er det rom for å diskutere religion i enkelte miljøer, men grensen går ved krenkende eller blasfemiske uttalelser. Som ateist er det ikke krav om å utføre religiøse ritualer, slik de som konverterer til en annen religion vil måtte gjøre. Vi vurderer det ikke som forfølgelse at man må delta i religiøse ritualer i enkelte spesielle sammenhenger og av sosiale årsaker, sa fungerende seksjonssjef Katinka Kaupang I UNE til Vårt Land den gang.

Sterke reaksjoner

Dette har fått flere til å reagere kraftig. Spesielt har asylsøkerorganisasjonen NOAS og Human-Etisk Forbund (HEF) reagert. I mars vedtok HEF en uttalelse i sitt landsstyre der de kritiserte norske myndigheter for å ikke ta rettighetene til ikke-troende på alvor.

Generalsekretær Trond Engen utdyper:

– HEF engasjerer seg ikke i enkeltsaker men er svært opptatt av at trusselen mot ikke-troende på verdensbasis må tas på alvor. Det er dypt problematisk at norske utlendingsmyndigheter argumenterer med at ikke-troende kan unngå forfølgelse i hjemlandet ved å skjule at de ikke har en tro. Retten til å ytre seg kritisk om en tro er en like sentral del av livssynsfriheten som retten til å praktisere sin tro, sier han.

LES OGSÅ: Ønsker religiøs lavalder

Enger og HEF mener norske myndigheter baserer seg på utdatert informasjon når de hevder det er mulig å leve trygt som ateist i flere strengt religiøse land, for eksempel Afghanistan.

– HEF krever at ikke-troende må behandles på lik linje med religiøse (minoriteter) i saker som gjelder asyl, og at avgjørelsen tas på bakgrunn av korrekt og oppdatert kunnskap om situasjonen i opprinnelseslandet. Landinfos rapport om situasjonen for ateister i Afghanistan er fra 2014, sier Enger.

Han understreker at han ikke mener afghanere automatisk skal få opphold hvis de oppgir å være ateister. Hvis de blir trodd på at de er ateister må de derimot behandles likt med andre som er frafalne fra islam, er hans poeng.