Afghanske Moradi søkte asyl i 2015 fordi han var ateist. Både UDI og UNE tror ham på at han er ateist. De konkluderer med at han faller innenfor kriteriene for religiøs forfølgelse. Men de mener han kan oppholde seg i Kabul uten å bli forfulgt. Vårt Land har sett dokumentene fra UNE og UDI om avslag, hvor dette kommer fram.

Umulig å forstå

– De sier at jeg ikke kan dra til hjemstedet mitt, men at jeg kan bo i Kabul uten å være uttalt ateist. De viser til at jeg har klart det i noen måneder tidligere. Det er umulig for meg å forstå at de mener jeg skal leve hele resten av mitt liv slik. Jeg vil ikke leve bare for å overleve. Jeg er ung, jeg vil studere, jeg vil leve et ordentlig liv, sier Moradi.

Han er bekymret for at folk i Afghanistan som alt vet at han er frafallen finner ut at han er tilbake om han deporteres. Nå tar Moradi avslaget til retten.

LES OGSÅ: – Kirkeasylanter skal ikke ha særstilling

Moradi hevder at det i Afghanistan er umulig å leve som frafallen og at han må delta i muslimsk aktivitet for at ingen skal fatte mistanke til ham.

– Jeg vet jeg blir drept om jeg drar tilbake. Jeg kommer ikke til å late som jeg er muslim. Det er en fremmed tanke for meg, jeg misliker islam og vil ikke leve i et samfunn som er så styrt av religion, sier han.

Gjennomsyret av islam

Moradi forteller om en oppvekst i en strengt religiøs familie, med en mor som kunne be flere timer i strekk. Da han som liten fikk tak i en diktbok, mente bestefaren det kunne være en bibel og tok den med til en imam for å få den undersøkt. Moradi ville gå på skole, men familien mente det ikke var noe poeng.

Flere av hans slektninger har selv sluttet seg til eller er sympatisører av Taliban eller IS. Familien vet nå at han er ateist og da er eneste alternativet deres å drepe ham, forteller Moradi. Som tenåring flyktet han fra familien og dro til Iran, der han bodde sammen med en kvinne som var ateist. Dette kom hans familie for øre og han har senere fått trusler, sier han. Kvinnen han bodde hos i Iran ble en god hjelp og samtalepartner i denne perioden. Det viser hvor viktig det er å ha noen å snakke med, mener han.

LES OGSÅ: I de fleste tilfellene avgjør UNE om en utlending er blitt kristen uten å møte personen

– Jeg har behov for å prate om ateismen min, om hva jeg tror og ikke tror.

Han beskriver at dette var en vanskelig periode, og han tvilte mer og mer på gudstroen. Han gikk fra å tro på et liv etter døden til å ikke gjøre det, det var en eksistensiell krise.

Frihet fra tro

Human-Etisk forbund (HEF) kan ikke uttale seg spesifikt om Moradis sak. Men de mener det er galt å måtte skjule at man ikke tror for å være trygg.

– Vi aksepterer at UDI og UNE må foreta realitetsvurderinger av risiko i saker som denne, basert på Landinfos informasjon. Men på generelt grunnlag mener vi det er viktig at myndighetene holder ikke-troendes rettigheter like høyt som kristne konvertitters. Mennesker som har forlatt en religion er ofte alene, og er i en minst like utsatt situasjon som personer som har konvertert til en annen religion, sier forbundets generalsekretær Trond Enger.

LES OGSÅ: IMI-kirken vil undersøke om konvertitter virkelig har konvertert

Forbundet er opptatt av at ytringsfrihet og trosfrihet henger sammen.

– Retten til å ytre seg kritisk om en tro er en like sentral del av livssynsfriheten som retten til å praktisere sin tro. Det er sterkt problematisk hvis utlendingsmyndighetene argumenterer med at ikke-troende kan unngå forfølgelse ved å la være å fremføre standpunkter de ellers ville gitt til kjenne. Vi vil minne om at ytringsfriheten er et sentralt aspekt ved livssynsfriheten, sier Enger.

Forskjellsbehandling

Moradis advokat Jostein Løken har lang erfaring med slike konvertittsaker. Han mener norske myndigheter forskjellsbehandler ateistiske konvertitter og kristne konvertitter.

– De har en holdning om at det er lettere å skjule ateisme enn kristen tro. I denne saken er det uansett irrelevant, ettersom han har et stort familienettverk som oppfattes som farlig, sier Løken.

LES OGSÅ: Advarer mot politisk politi etter kirkeasylsak