Puster liv i debatt 
om MFs bibelsyn

– Han går inn i rekken av eldre dogmatikklærere som kritiserer den yngre generasjon.

Slik svarer Vidar Haanes, 
rektor ved Menighetsfakultetet, på professor emeritus Torleiv 
Austads kritikk.

I et debattinnlegg på side 22 i dagens avis stiller Austad flere spørsmål til sjefen for landets største teologiske utdanningsinstitusjon. Blant spørsmålene er:

– Hvilken betydning har det for forskerne på MF at fakultetet «baserer sin virksomhet på Den Hellige Skrift og Den norske kirkes evangelisk-lutherske bekjennelse»?

Følg oss på Facebook og Twitter!

LES OGSÅ: NRKs kors-nekt er greit

Heit sensommer

I juli i fjor startet en opphetet debatt om teologien på Menighetsfakultetet (MF) hadde blitt for liberal. 
I spissen for kritikken stod 
informasjonsleder Espen Ottosen i Norsk Luthersk Misjonssamband og Rolf Kjøde, tidligere 
generalsekretær i Normisjon.

Rektor Vidar Haanes forsvarte seg blant annet med å henvise til de fagansattes akademiske frihet. Men selv om debatten stilnet, mener Austad at flere spørsmål står igjen.

– Jeg kan ikke se at de offentlige debattene i disse sakene har ført mye godt med seg. Det bidrar i hvert fall ikke til rekruttering, sier rektor Haanes.

Austad er uansett bekymret 
for læreransettelsene og om ikke-teologiske lærere ved 
fakultetet mangler kunnskap om tro og teologi.

– Selvsagt har våre ikke-teo­logiske lærere grunnleggende innsikt i kristen tro og lære. Vi samtaler om lojalitet til MFs grunnsyn og egenart. Men jeg holder ingen opptaksprøve for å sjekke de rette svar, sier Haanes.

LES OGSÅ: Nå er det på'n igjen

Ekteskapsstrid

Austad stiller videre spørsmål om hvordan fakul­tetet kan ansette lærere som ikke fastholder at ekteskapet er mellom mann og kvinne.

– Kan ikke Bibelens definisjon av ekteskapet tolkes, Austad?

– Alle utsagn i Bibelen er gjenstand for tolkning i større eller mindre grad. Men i dette tilfellet er Bibelens basis så tydelig at man ikke kan avvise at ekteskapet er mellom en mann og en kvinne. Jeg kommer ikke utenom at Jesu ord om ekteskapet i lys av skapelsen var ment som retningsgivende for de som trodde på ham da, og for oss som tror på Jesus nå.

– Tolker du ikke selv når du sier dette?

– Det er klart at når jeg tar Jesu utsagn og bruker disse i dagens situasjon, så er det i og for seg en tolkning. Men grunnlaget for tolkning varierer fra tekst til tekst. I dette tilfellet kan jeg ikke overse Jesu ord om at ekteskapet er mellom mann og kvinne.

LES OGSÅ: Staten kvitter seg med presteskole – nå begynner dragkampen

– Følger moten

Austad skriver at«av og til synes jeg enkelte av lærerne på huset ikke er selvkritiske nok».

– Hva sikter du til her?

– Et konkret eksempel er at enkelte lærere på huset aksepterer vårt lands ekteskapslov­givning som teologisk legitim.

Uten bestemt oppfatning

Rektor Haanes har tidligere sagt at fakultetet har en klar, kirkelig forankring.

– Men jeg har ikke behov for å fremme en bestemt teologisk oppfatning som MFs offisielle syn, sier han.

– Hvordan er den nye lesning av MFs basisparagraf, som sier at fakultetet «baserer sin virksomhet på Den Hellige Skrift og Den norske kirkes evangelisk-lutherske bekjennelse»?

– Da paragrafen kom i 1907, leste man dette som en sikring av et bestemt teologisk syn. Skulle vi sette de samme forutsetninger 
i dag, ville det jo bety at vi ikke tok vitenskapelig kunnskapsutvikling på alvor, og at vi dermed ga opp det som var MFs mål­setting.

LES OGSÅ: Er MF blitt utvannet?

– Fikk selv kritikk

Haanes viser til at Austad selv ble kritisert av Leiv Aalen for å bryte med skrift og bekjennelse i spørsmål om kvinnelige prester.

– Videre har Austad åpnet for lærere fra andre kirkesamfunn ved MF, og leser da selv for­pliktelsen på den lutherske bekjennelse åpnere enn MFs grunnleggere.