Politiet står 
på sitt

Denne uken kom Fafo med en rapport om situasjonen til de rumenske tiggerne i København, Stockholm og Oslo. Der slår de fast at de ikke har funnet spor av bakmenn, og at det ikke finnes klar sammenheng mellom tigging og kriminalitet.

Roar Hansen, kommunikasjonsrådgiver i politiet, mener rapporten går glipp av noen viktige nyanser.

– Rapporten er for bombastisk i noen av konklusjonene, sier han.

Han viser til en nylig avsagt dom i Oslo tingrett.

– To personer ble dømt for brudd på menneskehandelsparagrafen. De to organiserte transport for minst åtte personer som satte seg i gjeld. For å tilbakebetale ble de tvunget til en rekke ting, deriblant tigging.

Oslo-politiet har tidligere tatt til orde for et nasjonalt forbud mot tigging.

– Så langt har vi ikke sett ting som gjør at vi forandrer vårt syn. Men foreløpig har jo problemstillingen blitt lagt på is av politikerne.

LES MER: Oslo-folk behandler tiggerne verst

Fafo står på sitt

Fafo-forsker Jon Horgen Friberg står bak delen i rapporten som handler om kriminalitet og bakmenn.

– Jeg har inntrykk av at politiets innsigelser tar utgangspunkt i mediedekningen mer enn selve rapporten, sier han.

Friberg tror også politiets syn er formet av at de jobber med å avdekke kriminalitet i enkeltsaker.

– Vi forskere skal derimot beskrive det generelle bilde for rumenske tiggerne i de skandinaviske hovedstedene.

Forskeren forteller at de har snakket med politiet underveis i arbeidet med rapporten.

– Men vi har ikke snakket så grundig som vi gjerne skulle ha gjort og kanskje ikke med de rette folkene. Vi inviterte dem også til å lese rapporten og komme på lanseringsseminaret, men de takket nei.

Rapporten påstår ikke at det ikke finnes bakmenn overhodet, presiserer Friberg.

– Vi har påpekt at bakmenn som skummer profitten av andres tigging, ikke er den vanlige måten dette er organisert på. Vi beskriver enkelttilfeller av utpressing, gjeldsproblemer, lureri og falske forventninger.

LES MER: – Jeg brukte myter om romfolk til å døyve min egen dårlige samvittighet

Kunne vært med

Friberg sier rapporten godt kunne tatt for seg domfellelser der rumenske tiggere har vært involvert som ofre.

– I en del saker har det vært barn som var ofre. At det ikke er lov å ta med barn til Norge for å tigge, er nå godt kjent i Romania. Derfor skjer ikke dette lenger, noe vi også skriver om i rapporten.

Den siste dommen i Oslo som politiet viser til, der to menn ble dømt for menneskehandel, er en spesiell sak, mener Friberg.

– Den ene domfelte er en kosovo-albansk sigøyner som er bosatt i Norge. Derfor har han god kjennskap til forholdene i Norge i motsetning til de aller fleste som driver uformell busstjenester fra landsbyer i Romania. De har liten eller ingen kontroll over hva som foregår i Oslo.

Rapporter tar også for seg risikoen for å havne i tvangslignende situasjoner.

– Mange starter tiggekarrieren i Oslo med å stå i gjeld til sjåfører. Rentene på lånet kan bli ganske høy hvis man ikke betaler innen noen uker. Men de fleste får altså betalt gjelden uten store problemer.

LES MER: Møt nordmennene som ba tiggerne inn

Spesialiserte miljøer

Friberg understreker at rapporten er klar på at det finnes ganske mye kriminalitet i denne gruppen.

– Men det er ikke en så entydig kobling mellom tigging og kriminalitet som mange har hevdet. Mye begås av spesialiserte miljøer som ikke tigger.

Følg oss på Facebook og Twitter!

– Er det mulig at tiggerne har latt være å fortelle om kriminelle handlinger til dere?

– Selvfølgelig. Men mange forteller om egne kriminelle handlinger, og mange har god oversikt over hva andre grupper er involvert i. De lovlydige tiggerne er dessuten veldig frustrerte over at andre rumenere stjeler, fordi det ødelegger for den tilliten som de er avhengig av å ha hos den norske befolkningen, sier Jon ­Horgen Friberg.