Palestinsk skyts rammer egne mål

De palestinske gruppene Hamas og Islamsk jihad påtok seg i en sjelden felles uttalelse ansvaret for angrepet mot Israel, som de kalte et motangrep etter å ha lidd egne tap.

Det utløste en ny angrepsrunde fra israelske jagerfly, som natt til onsdag rammet et trettitall militære mål på Gaza, før en uformell våpenhvile så ut til å komme på plass.

Grenseprotestene

Dermed er det «back to basic» etter de langvarige og blodige grenseprotestene i Gaza fram mot markeringen av 70 år siden den palestinske nakbaen; katastrofen som førte 700.000 palestinere på flukt da staten Israel ble opprettet i 1948.

LES MER: Kaos følger Abbas?

Hamas tok etter hvert kontroll over de langvarige grenseprotestene, som i utgangspunktet var initiert fra den palestinske grasrota. Men med tusenvis av skadde og over 100 drepte palestinere, de fleste skutt av israelske skarpskyttere, ble demonstrasjonene tross sitt Hamas-stempel langt på vei en opinionsmessig triumf for palestinerne.

En vesentlig grunn var at Hamas unngikk å sende palestinske raketter mot Israel. Ikke en eneste israeler ble skadet eller drept, mens palestinerne betalte en høy pris med store menneskelige tap.

LES MER: Piknik med døden

David mot Goliat

Selv om voldelige palestinere prøvde å plassere eksplosiver på grensegjerdet og truet med å ta seg gjennom, mens brennende drager ble sendt over grensen for å antenne mål i Israel, etterlot demonstrasjonene inntrykket av en krigersk og overlegen Goliat som ikke holdt noe tilbake mot en steinkastende og utarmet David.

LES MER: Blodbad skygget for fest

Ved å unngå hevnangrep lyktes Hamas i å styrke det palestinske offerbildet. Dette holdt fram til tirsdag, da palestinske Islamsk jihad skjøt en rekke bombekastergranater mot Israel. Det skjedde som hevn etter at tre av deres medlemmer søndag ble beskutt fra en israelsk stridsvogn og drept, og dagen etter et medlem av Hamas sin militære ving ble drept av det israelske forsvaret.

Islamist-strid i Gaza

Etter å ha vært svekket, har Hamas igjen festet sitt jerngrep i Gaza, og islamistorganisasjonen har åpenbart akseptert tirsdagens hevnangrep mot Israel fra «konkurrenten» Islamsk jihad. Det kunne gått veldig galt:

En granat landet på uteplassen til en israelsk barnehage, bare en halvtime før foreldrene kom dit med barna. Hadde raketten truffet da, ville Israels respons blitt atskillig mer brutal enn luftangrepene mot Islamsk jihad- og Hamas-mål på Gazastripen natt til onsdag, der ingen ble skadet.

I stedet ble resultatet av de palestinske granat- og rakettangrepene omtrent som vanlig: Israels effektive Jernkuppel-antirakettforsvar skjøt ned det meste. Selv om fire israelere ble skadet, utgjør de palestinske rakettene en begrenset trussel mot israelske menneskeliv. De skaper imidlertid sterk frykt, og Israel er i sin fulle rett til å svare blant annet ved å ramme utskytingssteder og andre militære mål i Gaza.

Skader palestinerne

Mens hver ny rakettbølge fra Gaza tilfredsstiller mange palestineres frustrasjon og ønske om hevn og kamp, oppnår palestinerne knapt annet enn å utløse sympati og forståelse internasjonalt for at Israel må kunne besvare «terroristenes angrep på sivile israelere».

Samtidig blir den palestinske splittelsen mellom Fatah på Vestbredden og Hamas på Gaza ekstra synlig for all verden. Det er også splid både mellom Hamas og det mer militante Iran-støttede Islamsk jihad i Gaza, der sistnevnte gruppe er splittet i fraksjoner som vil ha sterkere bånd til henholdsvis Iran og Tyrkia.

Islamsk jihad er dessuten i lederkrise, ettersom generalsekretær Ramadan Shalah ikke kan utøve sitt lederskap etter hjerteoperasjoner i Beirut. Nestleder Ziyad al-Nakhalah skal være Teherans foretrukne etterfølger.

Ønsker ikke Gaza-krig

Det nærmer seg fire år siden Israel sommeren 2014 førte en blodig og svært ødeleggende krig i Gaza. Dette er ikke noe Israel ønsker eller trenger noen reprise av nå. Landet er på offensiven politisk og økonomisk, med en vellykket 70-årsfeiring og amerikansk ambassadeflytting til Jerusalem bak seg – samt seier i en elsket og utskjelt europeisk musikkonkurranse.

LES MER: Storm etter Grand Prix

Israel har uansett bra kontroll over Gaza gjennom sanksjoner, grensekontroll og overlegen militærstyrke, og er i ferd med å anlegge en underjordisk grensebarriere i massiv betong som skal stanse bygging av palestinske angrepstunneler. De har også en god alliert i Sisi-regimet i Egypt, som har en viktig meklerrolle i konflikten.

LES MER: Flere ambassader flytter

Bekymring for Iran

På Vestbredden er det nokså rolig, og med USAs president Donald Trump på laget, er totalt sett presset minimalt på Israels høyreorienterte regjering for å inngå noen som helst innrømmelser overfor palestinerne.

Bekymringen er derfor større i nord, der Israel ikke vil sky noen midler for å hindre at erkefienden Iran etablerer seg militært på skuddhold fra Syria.

Men selv om Netanyahu-regjeringen synes komfortabel med å håndtere status quo i konflikten med palestinerne, som sliter med et historisk svakt lederskap, så forsvinner ikke de underliggende problemene. Heller ikke på et utarmet Gaza, der lidelsene til to millioner innesperrede palestinere ikke bare kan tilskrives Hamas sitt vanstyre.